Har sagt det før og sier det igjen: Har enda til gode å se en produktiv stoner/hverdagsrøyker. Mulig jeg har truffet feil mennesker, men en stereotypisk hverdagsrøyker for meg, er apatisk, flat/lat, arbeidsledig og mottar sosialhjelp.

Har ett unntak, hun klarte faktisk å stå i en jobb, men ellers er overnevnte stereotype det jeg har sett.

Stort sett er dette mennesker som knallhardt mener de "ikke har et rusproblem", mens de sitter der i kommunalboligen sin, fjerne som neper og ute av stand til å ta tak i eget liv.

Har sitti der sjøl, senest for ikke veldig lenge siden, og blir stadig forbauset over hvor "fucked" jeg har vært når jeg omsider blir edru igjen. Samtidig blir jeg og forbauset over hvilke løgner jeg har lurt meg selv til å tro på for å justifisere bruken. Type "hasj kurerer angsten min" har jeg lurt meg selv til å tro, mens jeg sitter der og knapt tør åpne døra for huseier som vil be meg på kaffe. "Ikke hasjens feil, er samfunnet som tvinger meg til å leve i frykt". Vel, mulig det, men det gagner ikke meg en dritt å fortsette røykingen, er jeg som sitter med svarteper til slutt, 40 år gammel uten en dritt å vise til i livet...

Jaja, ble nesten en liten "rant" dette. Sier ikke at hasj ikke kan brukes forsvarlig. Forteller bare om egne erfaringer med egen og andres daglige hasjbruk.