Så en kid ta livet sitt på en t-bane stasjon. Sto på telefonen med en god venn, i det jeg snur meg mot lyden av en kommende bane, da jeg ser en ung gutt (16-20-åra) løpe i full spurt mot enden av perrongen. Heldigvis skulle jeg treffe gode venner like etterpå. Man blir ikke helt den samme etter man ser noe sånt. Ikke aner jeg hvem han var eller hvem som ble igjen. Fred være med ham. Etter dette er det en ting jeg vet sikkert, jeg skal ikke ta mitt eget liv i et offentlig rom