View Single Post
Sitat av Zabbath Vis innlegg
En enkel definisjon: Bevissthet er (følelsen av) aktiviteten i en neocortex.

Stort vanskeligere trenger man ikke gjøre det. Det såkalte hard problem of consciousness er, såvidt jeg kan se, bare en unødvendig forvanskning skapt av filosofer og nevrologer med religiøse eller mystisistiske inklinasjoner (jf. Chalmers et al.). Disse har bestemt seg for at bevissthet skal være noe mystisk og magisk, og vil ikke slå seg til ro med realitetene som stirrer dem i øynene.

Bevissthet er ganske enkelt summen av vekselvirkningene mellom nevroner, nervetråder, nevrotransmittere og sanseorganer -- og er selektert frem fordi det var til gavn for organismene som hadde det. At vi ennå ikke kjenner alle detaljer om hvordan bevissthet helt konkret oppstår, rettferdiggjør ikke at man postulerer transcendente entiteter og 'energier' som, etter eget forgodtbefinnende, kan gripe inn i det dennesidige.
Vis hele sitatet...

Din bevissthetsdefinisjon er helt legitim den, og fungerer bra til sitt bruk (f.eks. i hverdagen og neurofysiologien), men når du kaller denne definisjonen "realistisk" ("realitetene som stirrer dem i øynene" - hvilke realiteter?) i kontrast til Chalmers eller mystikeres (underforstått) "urealistiske" definisjoner av den, gjør du din egen foretrukne fortolkning til noe absolutt, og her snakker vi filosofi, ikke absolutter.

Ulike fortolkninger av hva "bevisstheten" er, avhenger av hva vi har behov for å forklare. Siden fenomenene en mystiker eller en filosof beskjeftiger seg med (alfer og andre qualia), ofte er av en totalt annen karakter enn de en naturvitenskapsmann fokuserer på (instrumentelle målinger og matematiske formler), har den første behov for andre forklaringer enn den siste, og din definisjon er hverken mere eller mindre understøttet av logikk (og således mere "sann") eller naturvitenskap enn div. alternative tolkninger. Personlig ser jeg på ulike verdensmodeller som komplementære, snarere enn eksklusivt utelukkende, og unngår derfor å ta noe absolutt standpunkt hva gjelder "sannheten" om den ene eller den andre tolkningen. Jeg er med andre ord filosofisk relativist.

Når det gjelder transcendente (eller paranormale om man vil) entiteter trenger man jo ikke postulere noe som helst, ettersom slike vesener stadig vekk observeres av folk i endrede bevissthetstilstander. Vi snakker altså om empirisk erfaring, og om man ønsker å betegne disse magiske skapningene som "illusjoner", "hallusinasjoner" eller andre begreper som fratar dem eksistens, får bli en smakssak, avhengig av folks ulike inklinasjoner, som du selv skriver. I alle tilfelle er og forblir de uhyre virkelige for mennesker som treffer på dem, uansett hvilken filosofisk synsvinkel man foretrekker å rubrisere dem under.