Dette er jeg helt med på, og dette erkjennes jo av vitenskapen. Matematikk er abstraksjon og idealisering av opplevelse, fysikk er abstraksjon og idealisering av opplevelse, alle fagfelt innenfor vitenskapen er abstraksjoner og idealiseringer av en tenkt objektiv, konsensus virkelighet hvor mønstrene som oppstår i vår kollektive opplevelse blir avdekket, kartlagt, utnyttet og hvor den videre kunnskapsjakten bygger på prinsippene som ser ut til å ligge til grunn for fenomenene vi til da har kartlagt og fått en noenlunde tilfredsstillende forklaring på.

Vi har ingenting annet å forholde oss til enn menneskelig subjektiv opplevelse. Alt er relativt til vårt eget rammeverk og perspektiv, og styrken i vitenskapen begynte da vi ikke beskjeftiget oss for mye med (jeg blir med på anførselstegn!) "lenestol"-overveielser om hva som er virkelig eller ei, men når vi dro ut i den "virkelige" verden og bestemte oss for å avdekke mønstre, forenkle, abstrahere og idealisere. Dette har vist seg svært effektiv, og vi har på grunn av dette fått en svært spennende og eksplosiv utvikling.

For ordens skyld har jeg ikke hevdet at å beskjeftige seg med slikt er lite interessant eller verdifullt, og det var heller ikke meningen om det virket sånn. Tvert imot gjør jeg det mye selv (og det var jo fra disse trakter den vitenskapelige metode begynte å blomstre), men jeg er også under den oppfatning at man ikke bør dykke for langt ned i dette uten å holde det litt på avstand med et kaldt hode, da man fort kan gå glipp av annen veldig spennende kunnskap om det materielle univers (eller mønstrene i vår opplevelse, om du vil).

Dette er da naturligvis min personlige overbevisning etter å ha blitt utsatt for diverse kunnskapsfelt som beskjeftiger seg med det materielle univers, og som har overbevist meg om det mangfoldige, nydelige og svært interessante som foregår i disse feltene. At denne opplevelsen vi har her er så konsis og inneholder så mange periodiske fenomener og eksakte mønstre finner jeg svært interessant, og å rette oppmerksomheten vår på dette aspektet ved tilværelsen er dessuten en svært viktig forutsetning for at menneskedyret skal og har kunnet tilpasse seg sine omgivelser.