Grønnkål:

Antar du sikter til meg når du peker til DMT-universet. DMT-universet er en fengende kuriositet og stiller deg i lyset av filosofiske, eksistensielle og spirituelle spørsmål og funderinger. Det er det ingen tvil om for de fleste som har blitt utsatt for opplevelsen, noe jeg har og antar du også har. Det det ikke vekker hos meg er ideen om noe paranormalt slik som diskutert i denne tråden, men heller en nysgjerrighet overfor hva det menneskelige sinn faktisk er i stand til å produsere av opplevelser, og hva vår bevissthet kan omfatte.

Men om man skal beskjeftige seg med slike svært subjektive fenomener har i hvert fall jeg opplevd at man fort kan bli litt lost og ende opp med å havne i en endeløs filosofisk loop uten noen svar, og sådan kommer jeg ingen vei og går glipp av det fantastiske som foregår ute i en mer konsensus virkelighet det er langt lettere å bli enige om (enige her med modifikasjoner, naturligvis), og som også danner grunnlaget for all medisinsk og teknologisk utvikling i vår tid.

Å sitte i lenestolen og filosofere litt over DMT-universet og relaterte fenomener er kult, men det er av pent liten praktisk verdi og bidrar egentlig bare til å distansere deg fra den spennende kunnskapsutviklingen mennesket holder på med, såfremt man ikke klarer å ta litt avstand fra de mystifiserte opplevelsene man har hatt under påvirkning av stoffet. Kort og godt vil jeg heller være med på denne kunnskapsutviklingen, og finner det svært interessant og spennende at vi klarer å abstrahere og idealisere det materielle univers i den grad vi gjør, og heller holde den merkelige DMT-opplevelsen litt på avstand og ta den som en filosofisk kuriositet som krydrer tilværelsen littegrann.