Sitat av
Relevant
Dette er et ytterst fascinerende tema. Kan en se verden objektivt? Min subjektive mening er at visse ting kan en se objektivt. Dette er hva som er begrenset av fysikkens lover, og andre lover vi mennesker har satt for ting som matematikk. 1+1 er 2 uansett hvordan du tolker det, din subjektive tolkning er enten feil eller rett, avhengig av om den korrigerer med den objektive sannheten. En danner seg et objektivt vindu en kan se ut ifra ved å ta ibruk din kunnskap og bruke det fantastiske virkemiddelet som kan gi et snev av virkelighet; din bevissthet som gir rom for refleksjon. Om et tre faller, vil treet falle uavhengig om en observør ser det falle, dersom det er et faktum at det faktisk faller. Her kommer fornuft inn i bildet. Ingen kan bekrefte at det faller.
Jeg føler at personlighetsmålingen faller kort, at noen kan ut ifra få spørsmål avgjøre en så vesentlig og bred del av personligheten virker feil. En kan reagere forskjellig i forskjellige situasjoner, personlighet er noe en tar med seg og forandrer etter omstendighetene, og du er like it or not, konstant under en omstendighet.
Mitt perspektiv. Hvis man velger et perspektiv som tolker verden 100% objektivt så er man ikke god i hodet. Tror ikke det riktig går, da må man koble fra alt som gjør oss menneske. En objektiv virkelighet er det som kommer før den subjektive virkeligheten. Det som skiller disse 2 formene er at den subjektive virkeligheten er en mottakene og tolkende virkelighet. En objektiv virkelighet kan ikke bli tolket, nettopp fordi da må vedkommende som tolker den være [i]konstant[/I . I den forstand at han ikke endrer seg. Og da vil konseptet subjektivt falle sammen.
Som du peker ut er matte mer eller mindre objektivt. (på en måte.) Det omhandler kun rasjonalitet og i teorien har det subjektive perspektivet på det veldig lite å si. Fordi det ikke endrer faktumet at matten er objektiv. Den er abstrakt, men den er også evig. Konseptet matte endrer seg ikke, det vil være det samme uansett. Matte er på en måte språket som gjør oss i stand til å forstå hvordan den materielle virkeligheten vil endre seg.
Jeg skjønner veldig godt at du tviler på personlighets-teorienes rolle. Men det jeg prøver å få frem er at det som gjør dette til en felles verden er et felleskap av et psykiske komplekser, tenke-mønstre og følelser. Ja, disse testene er ikke helt nøyaktig. Men Myers-Briggs er virkelig bare toppen av isfjellet, det ligger vanvittig mye under dette.
Jung sa også at personligheten er dynamisk. Den er evig, men ikke konstant. Det som gjør den evig identiteten personligheten selv har. Den kan endre perspektiv, tenkemønster og verdier. Men det vil ikke klare å vri seg fra de 3 elementære faktorene som gjør den til en personlighet.
http://journalpsyche.org/jungian-model-psyche/ Les her.
Det som gjør personligheten så vesentlig er nettopp det at den subjektive tolkingen av vikeligheten er at virkeligheten nettopp er subjektiv. Det er umulig å leve, å tolke virkeligheten 100% objektivt. Vi er født med et fysisk perspektiv, og et psykisk perspektiv. Jungian psykologi-metode omhandler hvordan vi lever, ubevist og bevist.
Sitat av
Nurse Betty
Tusen takk for en flott forklaring Snøras, det gjorde ting mye klarere. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hvordan jeg opplever verden, det er ekstremt mye følelser involvert. Det er svært skjelden at jeg ikke har en mening om noe,alt fra mat til hvilken rekkefølge en bør gjøre ting i. Kjæresten min er ikke så nøye på hva han har på maten eller hvordan oppgaver utføres. Når jeg spør han om han vil ha ost eller kaviar svarer han" samme det". For meg er det vanskelig å forstå at han ikke har en mening om det.
Er det mulig at personlighetstypene også kan si noe om en er høysensitiv? Etter at det ble fokus på dette har jeg lurt på om jeg også er høysensitiv. I alle fall hører jeg ekstremt godt og får full pott på slike tester.
Jeg ser fram til mer diskusjon om dette spennende temaet, har litt liten tid til å skrive nå.
Klem fra Betty
Jo bare hyggelig. Ja, personlighetstypene har veldig mye å si om du er høysensitiv. Jeg er hypersensitiv til følelser, fordi jeg blir ledet av Introverted Feeling. Ekstroverted Feeling er også hypersensitiv til følelser, men på et annet nivå.
La meg lage et lite tanke eksperiment. La oss si at du er hjernen din, det er der identiteten din ligger, identiteten din ligger ikke i armene eller bena. Hvis vi ser fra et akademisk perspektiv da. Med andre ord du er hjernen din, på innsiden av et skjellet, med en kropp som transportmiddel. Så la oss se på din dominerende funksjon. Ekstroverted Feeling. Vil ikke den da være hypersensitiv på hva som skjer med kroppen din også? fordi kroppen din er jo ikke "introverted", den er jo matriell. Hvis din dominerende funksjon legger mye vekt på smerte og ubehag som en faktor på hvor empatien din skal bli fordelt. Burde ikke da egoet ditt vektlegge kroppen din høyere, føle empati for den fysiske kroppen din som en ekstern del av deg som person? Dette har jeg 0 kilder på, det er den kreative delen av meg som har tatt over. Men ja, det er sikkert vanlig blandt INFJ'er å være hypersensitive.
Fant en tråd om dette på en veldig lærerik nettside. Du er personligheten til folk over bildet deres til venstre.
http://personalitycafe.com/infj-foru...sensitive.html
Sist endret av Snøras; 28. mars 2016 kl. 13:12.