Sitat av
kn^tte
Dette er ganske vanlig blant NTP'ere.
Tror de fleste ENTPere og muligens INTPere er ambiverter i mer eller mindre grad. Jeg har aldri trodd jeg var ekstrovert, men i denne sammenhengen, så er ENTPere kjent for å være de mest "introverte" ekstroverte, og det gjorde meg tryggere på at det er nok det jeg er.
Interessant perspektiv. Kjenner mange NFere, veldig mange kreative mennesker havner i den kategorien. Men det jeg vet av erfaring er at NFere gjerne lar følelsene ta overhånd i diskusjoner, eller / og takler kritikk heller dårlig. Selvfølgelig kan dette trenes opp, og så lenge man er bevisst på det er jo det progresjon.
Jeg er enig i at jeg tror SFere lett lar seg manipulere. Det er de menneskene det lages reklame og charter-turer for. Når nesten halve befolkningen havner der, er det jo ikke så vanskelig å forstå hvorfor verden er som den er, når de smarte (og snille) intellektuelle er i et latterlig mindretall. Tror nok også du finner en haug med overreligiøse mennesker blant SFere. Eller vegetarianere som er det fordi det er en trend osv. Jeg føler jeg framstår veldig dømmende nå, men jeg tror SFere mangler evnen til å tenke kritisk, ettersom de er så utrolig opptatt og stimulert av det ytre (skjønnhet).
Ja, ENTP har et
introspektivt (N) perspektiv på informasjon og ideer. Men jeg tror ENFP har en mer introverted tankegang. Med tanke på at deres andre funksjon er Fi, som i seg selv er mere individualistisk en Ti.
Ja for oss idealister(NF) blir gjerne fornuften følelsenes slave. Spesielt for oss med Fi som dominerende funksjon. Det er derfor sosial angst er så utbredt hos NF'er, når man tolker med følelser dømmer man med følelser. Ikke lett å være sosial når det fundamentale i identiteten din baserer seg på indre følelser som ofte blir tråkket på i sosiale sammenhenger. Jeg har lært meg å koble litt av med følelsene. Men jeg klarer ikke være på utesteder eller noe sånt, på fester blir også den mentale energien min fort tappet ut.
Ja hehe, tenke på det, det ble kanskje litt mye negativt nå. Men man må jo være klar over svakheter før de sterke og verdifulle sidene kan bli identifisert. analytisk psykologi og filosofi generelt handler mye om å sette ting i bokser og kategorier, så vanskelig å komme unna en dømmende holdning.
Jeg kjenner en SF vegetarianer. Jeg syntes det å være vegetarianer er en fantastisk "sacrifice" (kom ikke på et bra norsk ord). Men når jeg ser på SF så tror jeg at grunnen for at så mange blir vegetarianere handler om at det å bli vegetarianer er ikke veldig intuitivt. Det er veldig overfladisk, i en psykologisk sammenheng. De gjør kun noe med sin subjektive verden. Om en NF hadde blitt vegetarianer kan jeg se for meg at de prøver mer å fremstå som del av en bevegelse på en måte. Ikke en trend, men et tankemønster som de oppfordrer til å knytte seg til. Et mere idealistisk perspektiv, hvor verdier og moral er mere i sentrum. Ofte begrunner en SF valget om å bli vegetarianer med at dyr føler smerte. Det er et veldig
sansende måte å se det på. Å den idealistiske sjarmen forsvinner.
Men i bunn og grunn er SF'ene veldig bra mennesker, uten de hadde verden stått veldig stille. Det pleier å være gøy å bli med en SF på eventyr, med tanke på deres spontane natur.