Blir ikke dette en falsk diktomi i akkurat denne situasjonen? Kan man ikke like gjerne oppleve lykke av innsikt eller omvendt? Begge deler? Hva med frykt eller apati? Tror kroppen setter igang endel biologiske mekanismer her man ikke kan forstå før man står (evt. ligger) i øyeblikket?

Skulle ikke forundre meg om man «automatisk» opplever innsikt eller andre positive følelser rett før man krøker jfr. mange kjente folks siste ord. Evolusjon spiller inn, om man tilsynelatende ler eller ser sannheten som avslutning vil det sikkert hjelpe pårørende/tilstedeværende, på flere måter? Litt som at vi aldri/sjelden leser annet enn «sovnet stille inn» når den det gjelder kan ha lagt med en hinsides følelse av ren frykt i de siste timene til døgnene, men undertrykt det med droger eller empati?

Noen som kan dele artiklene forresten? Pluss er noe dritt å melde seg ut av.