Enig om EmmaSofia, det blir for mye MDMA og positivitet for min del. Men igjen, kanskje er det den type retorikk som fungerer best. Jeg er jo allerede fenget av psykedelia, så det er ikke meg de er ute etter å opplyse.

Jeg snakket såvidt med Pål-Ørjan Johansen på Samfundet når de var der, og jeg var veldig nysgjerrig på hvordan hans første LSD trip var. Han sa jeg kunne spørre om det på podiet, og han ville svare så godt han kunne på det. Grunnen til at jeg spurte ham om det var fordi jeg tenkte det ble et litt for personlig spørsmål å få. Men han var game. Problemet var at det ble ikke nok tid til å stille spørsmål for alle som var på lista.

Jeg tror det Mckenna mente, var at det var bortkastet tid å sitte og meditere i 50 år, når du kunne få samme effekt av en kamikaze dose psilocybin som tok 5-6 timer. Han setter det veldig på kanten. Og jeg vet ikke engang om jeg er så enig i det. Fullon eller en mere forsiktig tilnærming. Hva er mest effektivt. Vanskelig å si. En plass mellom ytterpunktene er kanskje den mest optimate måten å gjøre det på. Eller kanskje den befinner seg på ett av ytterpunktene, hehe. Fryktelig vanskelig.

Synes ikke det var mye Mckenna kritikk, i hvertfall ikke i forhold til jeg har hørt fra flere peeps rundt omkring. Det er bare den måten han kommuniserer på som tar grep i meg. Psychedelic bard, kanskje den beste beskrivelsen jeg har hørt om Terence Mckenna. Det er ikke det at det han formidler gir så mye mening, men det er bildene, fargene og følelsene han frembringer som er så deilig. Problemet er jo at man sjelden får bruk for det i hverdagslivet. Og det er også ofte det store problemet med psykedelia. Du ligger der og turer som en gud, og får revelations etter revelations slengt i trynet på deg, men når alt kommer til alt, etter en stund, så er vi stort sett tilbake til det samme gamle mønsteret. Det er ikke bare bare å stå i mot omgivelsene dine.