View Single Post
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Det høres veldig merkelig ut, mitt første inntrykk er at dette må være en særdeles liten del av heroinbrukere.
Psykedelika er jo en ganske særegen kategori, selv om opplevelsen er en rus er man ikke garantert eufori: Mye av opplevelsene går på å dypdykke i sin indre psyke og kanskje grave opp i vonde ekle minner: Du blir tvunget til å konfrontere dine "indre demoner" og kan komme ut av det med et bedre og mer balansert syn på livet, men det er ingen garanti.

Heroin derimot er det stikk motsatte, opiater er ren nytelse og null konfrontasjon. Man kan argumentere for at denne "Nirvana tilstanden" slipper tankene fri, og det kan være fint i en kreativ setting. Men selvutvikling? Det her vil vel faktisk virke andre veien da du rømmer fra ubehagelighetene uten å lære noe.
Man får dure i vei uten bekymringer fordi rusen er så fantastisk.

For å gi mine subjektive to cents: Det høres ut som om man vil "piggybacke" på dette ryktet som psykedelika har at der er en mer "seriøs kategori av rekreasjonell rusbruk", et slags desperat forsøk på å legitimere sitt heroinmisbruk ved å gi det et edelt mål.
Med det sagt så hadde det vært mer interessant å høre hva denne kjenningen din påstår om emnet, for sitatet fra Al Jurgensen bekrefter jo bare det jeg og mener: Heroin er for å unnslippe realiteten, han sier den første gangen (regner med han mener injisert her, det skal endel til å spy fra å røyke heroin) så er det så intenst at du spyr, men så åpner universet seg for deg og du er uovervinnelig. Resten av tiden din vil gå med på å gjenskape denne første opplevelsen men du vil aldri få det til.

Jeg har fått kontakt med folk jeg vil kalle psykonauter, men meningene er de samme: Psykedelika er for selvutvikling, og selvfølgelig noe morro, men Heroin? Det er det bare junkier som driver med.