Du kan ikke si om du har ADHD eller ikke ut fra hvordan du reagerer på metylfenidat eller amfetamin. Begynn med utredningen og finn eventuelt riktig medisin og dosering etterpå. Det vil gi et bedre og sunnere resultat enn å selvmedisinere på måfå.

Uavhengig av hva utredningen viser, så kan nok mange typiske ADHD-triks funke for deg også. Det er jo en kvantitativ utviklingsforstyrrelse, dvs det er problemer alle har, bare veldig mye mer. Det går mye på å lage fysiske systemer rundt seg som støtter eksekutive funksjoner, f eks lister og påminnere, og å skape motivasjon ved å flytte belønningen nærmere handlingen du vil forsterke. Belønning kan være ganske banale ting, alt som gir et lite dopaminkick. Det finnes f eks apper som "gamifiserer" kjedelige oppgaver. Avledning er en annen manøver, sørg for å holde hjernen stimulert mens du jobber. Brett f eks klær foran favorittserien eller hør på lydbok når du vasker.

Youtube et stappfull av tips, bare plukke det du tror funker og prøv det ut. Bare pass på at du ikke hyperfokuserer så mye på å planlegge nye systemer at du aldri egentlig prøver dem ut. Det å planlegge å forbedre seg kan gi såpass mye godfølelse at man bare blir der, noe som kan forklare det umettelige markedet for selvhjelpsbøker.

Ikke at selvhjelpsbøker alltid er meningsløst heller, bare ikke tro at å lese dem i seg selv hjelper på noe. For å nevne en som går konkret på det å endre hverdagsvaner, så er Atomic Habits (Mikrovaner) av James Clear en lettfattelig og rimelig konkret en.

Siden du liker å hjelpe andre, kan du kanskje avtale at du tar en dag med dem på deres prosjekt og de tar en dag hos deg, og dele et par øl etterpå? Du kan også tenke gjennom hva det er på jobben som gjør at rutinene fungerer der, og prøve å kopiere noe av det.

Det var mine tanker. Men uansett: Bruk begrenset tid på å planlegge å bli en bedre person på hundre områder, og kom igang med gjennomføringen på to-tre av dem.

Edit:
Et tips til, vet ikke om dette er et problem for deg, men det er i alle fall ganske vanlig: Unngå å snakke deg selv ned for å tvinge deg til å gjøre ting. Det er effektivt nok i små doser, men bikker lett over til å gjøre deg motløs og overveldet så du ikke får gjort noe. Det er dessuten kun en strategi for skippertak, ikke for langsiktig endring. Man handler nemlig i tråd med den man oppfatter seg selv å være. Det å se på deg selv som en rotete person vil gjøre deg mer tilbøyelig til å oppføre deg som en rotete person i fremtiden, selv om det kan gi deg dyttet for å panikkrydde akkurat da. For ikke å snakke om at overdrevet selvkritikk åpenbart har en del andre negative effekter for livskvaliteten.