Ingen barn, ingen kjøring.
Ingen rus på jobb.

Omfanget av rusbruken er forholdsvis liten.
Bare akkurat nok til at jeg innser at jeg er på feil vei og ønsker å stanse det.
Med riktig hjelp fra lege hadde det tatt kort tid OG jeg hadde sluppet belastningen det i sårbare øyeblikk er å oppsøke rusmiljøet.

Problemet er bare at jeg er redd for å sette i gang samme kjøret med DPS, fastlege og hele jævla behandlingsapparatet som tidligere har vært tilfellet.

Jeg har gått på en smell og lurer på om jeg skal handskes med det selv eller om det er "trygt" å dele dette med ruskonsulent og fastlege UTEN at det innebærer uprooting av all fremgangen jeg har oppnådd siden jeg i praksis var narkoman på gata i Oslo Sentrum.