Afasar:

Ja, jeg er grunnleggende enig med deg i det du sier, selv om mitt eget syn nok er en smule mere radikalt enn det du her uttrykker. La meg forsøke en forklaring.

Mye av problemet når vi forsøker å forstå disse tingene, er etter min mening begrepet "bevissthet", som jo egentlig ingen har noen klar definisjon på. De fleste er enige om at mennesket er "i besittelse av" en egenskap vi betegner med dette ordet, men i det vi forsøker å pinpointe den, forsvinner den likesom sand mellom fingrene. Hvor skal vi f.eks. lokalisere bevisstheten? Inne i hodet? Eller kanskje jevnt fordelt utover hele kroppen? Eller kanskje i en bestemt hjernemodul som f.eks. pinealkjertelen, slik som Descartes foreslo, og som en del DMT-entusiaster ser ut til å ta opp til revisjon?

Etter min mening er den sedvanlige opplevelsen av bevisstheten som residerende inne i hodet, en illusjon, eller en hallusinasjon om man vil. Denne måten å oppleve bevisstheten på er både biologisk og kulturelt betinget, og absolutt nødvendig, siden vi er nødt til å se oss selv som subjekter residerende inne i hodet, med fremmed verden "utenfor" oss, om vi skal fungere adekvat i et komplekst samfunn med spesialiserte oppgaver som krever samarbeid og høy grad av enighet.

Men om man betenker de neurofysiologiske prosessene som ligger bak det vi kaller sansning, blir denne anskuelsen problematisk. Hjernen kan nemlig ikke oppfatte noe utenfor seg selv, siden alt den prosesserer er elektrokjemiske signaler mellom neuronene. Det finnes jo ikke fotoner inne i hjernen, og det visuelle universet vi opplever fra øyeblikk til øyeblikk er derfor fullstendig hjerneskapt, og ikke en representasjon eller et "speilblide" av noe ytre "egentlig" univers. Fotoner er fundamentalt sett en ukjent størrelse, og man kan ha forskjellige meninger om hva de egentlig er, men lys slik vi erfarer det, er de ikke, og dette gjelder alle sansninger. Det er i det hele tatt ikke snakk om at f.eks. impulser fra retina "overfører informasjon" om en "ytre verden" til ulike hjernemoduler, på samme måte som vi vanligvis tenker oss at en telefonlinje overfører informasjon mellom to lokalisasjoner, men snarere at impulser fra retina modulerer, og ikke spesifiserer hjernens interne elektrokjemiske aktivitet.

Ut i fra slike overveielser er det mulig å betrakte bevisstheten som noe som ikke nødvendigvis er lokalisert inne i mennesket, men som gjennomtrenger hele vår eksistens, dvs. alt som vi opplever, ettersom alle menneskelige erfaringer grunnleggende er psykologiske fenomener med røtter i nervesystemet: farver, former, lyder, substanser, teksturer, smaker og deres kombinasjoner, følelser, stemninger og tanker. Dermed blir det ikke lenger umulig å akseptere at det finnes paranormale fenomener (lat. para- "utenfor, ved siden av" + normal), som f.eks. fremmede "overjordiske" entiteter, intelligenser eller guder, om man vil, samt andre alternative universer.

Den adskillelsen du foretar i innlegget ditt mellom "naturen" og våre subjektive opplevelser, er derfor etter mitt syn en kunstig distinksjon, som det gjennom diverse teknikker er mulig å transcendere.