Det er flere her som har tatt frem nåtidens eventyrfigurer som argumentasjon mot dette, og det er noe jeg vil si meg fullstendig enig i.

Det foreligger per dags dato ingen beviser for, men heller mer og mer beviser mot en slik eksistense. Problemstillingen i dagsens samfunn er de forskjellige syn, og ikke minst moralsk og etiske forskjeller oss mennesker og kulturer mellom. Bare i statene er det millioner av mennesker som blir hjernevasket hvert år til å leve etter bibelen og guds ord, uten å egentlig få forklart hvorfor eller gitt noen bevis for at den de tilber eksisterer.

Personlig syns jeg det er fint at de som har lite å leve for søker støtte høyere opp, men når et helt menneskeslag slår seg sammen og går til krig fordi deres tro er den eneste riktige måten å leve på mister jeg bare mer tro til menneskeheten.

Når det pekes mot at noen har skrevet dette må det også tenkes over hvilken tid dette ble gjort. På den tiden var det ikke noe som het menneskerettigheter, og mange levde gjerne for seg selv uten noe å leve for. Skildringer mennesker mellom så langt tilbake i tid var noe helt annet enn de er i dag, bare i Norge fikk kvinner allmen stemmerett i året 1910. Da kan du tenke deg hvordan bare de hadde det 2000 år tilbake i tid. Og ikke minst hvordan de fattige sto i forhold til de med penger og makt.

Dagens samfunn burde samarbeide mer og heller fokusere på å finne svar på større spørsmål som "hvem er vi?", "hvor kommer vi fra?", "hva gjør vi her?" og "hvor skal vi?". I 1969, under Nixon, fikk menneskeheten sin første av de 12 menneskene som har vært med på å lande på månen. I 1972 var den siste.

Dette er nå snart 30 år siden, og hva har vi klart å gjøre siden den gang? Forrutenom et enormt trykk rundt den elektroniske verden med en del flotte bilder fra hubble og andre gjennombrudd for forskningen har det egentlig vært en lang tørkeperiode i utviklingen med mer krigføring enn problemløsninger for menneskeheten - og det meste av dette på bakgrunn av religion eller kulturelle forskjeller; uenigheter oss mennesker mellom, og kamp om rikdom og makt.

Slik jeg ser på rasen vår i dag er vi mennesker parasitter med en alt for god evne til å overleve de små og store forandringer planeten vår har hatt siden vi kom og startet ødelegge den. Vi tar for mye for gitt, og legger alt for mye ansvar på de høyere makter - grådigheten blir bare verre, og alt for få kan se på naboen og smile fordi de har det bedre enn deg.

Et annet argument jeg vil ta frem når vi har denne debatten. Dersom bare noe større og mektigere enn oss kan være i stand til å sette liv til mennesker må det være noe større og mektigere enn det igjen som kan være i stand til å sette liv til det som har satt liv til oss mennesker. Videre må det være noe større og mektigere som kan sette liv til noe større og mektigere som har satt liv til noe større og mektigere som har satt liv til oss mennesker.

Det jeg mener er at det ikke kan være noe større og mektigere uten at det stopper en plass, så hvorfor ikke innse at det ikke er noe større og mektigere enn oss som har gitt oss liv og bare se på de fakta man har rundt seg og akseptere at vi er et produkt av evolusjon i arbeid over veldig mange tusen år. Jeg er ikke mannen bak mikroskopet, eller forskeren som setter fart i partiklene med partikkelakseleratoren (les: LHC), jeg er bare et medmenneske i dette samfunnet som har innsett at man må ta hånd om de viktigste problemstillingene - og ikke bare legge alt tro og viten over på noe som ikke eksisterer.

Jeg beklager blanding av objektive og subjektive syn.