Han burde være i stand til å forhandle på en annen måte selv om moren ikke er det. Der hun feiler kan han da dekke over manglene i forholdet for å prøve å ta vare på familien. Ikke fordi han må, eller det er hans ansvar, men fordi han er en voksen person med empati (formodelig).

Greit, men se bort i fra legaliseringsdebatten. Se bort i fra at cannabis ikke er dødelig, lovlig og ikke har noen fysiske skadevirkninger på samme måte som alkohol, tobakk, eller koffein for den saks skyld. Det er forsatt psykiske skadevirkninger. Folk pådrar seg angstlidelser, depresjoner, depersonalisering, derealisering og psykiske problemer i hytt og pine av cannabis. Du kan sammenligne cannabis med hva du vil, men det forandrer ikke de psykiske skadevirkningene i seg selv.

Litt anekdotisk fra meg og bekjente i lignende situasjon:

De aller fleste som har røyket daglig, også bråsluttet merker stor forskjell på kognitive ferdigheter, sosiale ferdigheter, hukommelse og energinivå i kroppen etter en stund når kroppen og hodet er ute av tåka. Mange får tilbake personligheten de hadde før de havnet i "tåka" og ser tilbake på personligheten i tåka som en annen, ofte redusert, versjon av seg selv med en et annet tankemønster. Mange blir også mye mer bevisste på effektene å røyke dessverre bare en gang i uka har, hvordan man detter litt inn i tåka igjen og ikke blir seg selv 100% før det ofte har gått noen dager.

Det vil ikke nødvendigvis oppfattes slik for alle, men jeg har hatt det slik, og mange andre har det hatt det lignende. Bare sjekk f.eks /r/leaves for lignende erfaringer.

Til alle som røyker cannabis ofte eller daglig: Anbefaler alle til å ta seg en god pause, bare for å oppleve hvor stor forskjellen kan være for deg. Pausen burde være på minst 3-6 mnd, avhengig av hvor lenge du har røyket. Dette er for å komme ut av mønsteret og bryte rutinene. Etterpå sammenligner du livet ditt som nykter kontra livet som stoner. Hva er du mest fornøyd med? Hva er det som gir livet mest mening?