Greit så lenge det ikke er virkelig. Jeg fikk dårlig samvittighet i begynnelsen da jeg så en slik video den første gangen, men ble vant til det og tenkte det var greit så lenge det ikke er ekte.

Det var de 2 som psykiatriske diagnoser jeg siktet til.
Jeg mener det ikke er en psykisk diagnose så lenge man ikke føler en trang til å gjøre slikt i virkeligheten.
Og det som er en psykisk lidelse idag vil kanskje ikke bli ansett som det i fremtiden. Derfor nevnte jeg homofili.

Det er også slik at prøver man å nekte seg selv å se på noe man virkelig liker, enten det er snuff porno eller BDSM så kan lysten bygge seg opp til man når det punktet hvor man mister kontroll og "bare må ha det".

På meg har det også anti-aggressiv effekt. Både på kort og lang sikt. Jeg får på en måte utløp for innestengt sinne.

Og samfunnet har sannsynligvis en del av skylden pga. Måten jeg blir møtt.
De ser bare en rusmisbruker, har ingen medfølelse, de ser en med psykiske lidelser (som blir møtt med fordommer). Jeg får ikke engang tilgang til psykolog enten fordi jeg bruker rus eller så er unnskyldningen at jeg er for syk.

Jeg ønsker at folk skal lide på samme måte som jeg lider hver dag og det kan være en av grunnene til at jeg liker dette.
Jeg ble ikke født sånn, men for hvert år har de blitt litt og litt mer intense, der jeg vil ha mer intens vold.

Jeg har aldri hatt sex eller så mye som en kjæreste. Er 28.