Ganske interessante opplevelser, og flotte formuleringer:

"I neste øyeblikk var jeg ikke bare en del av universet, jeg var selve Moder jord. Alt liv og energi på jordkloden kom fra meg, jeg var selve alfa og omega i universet. Jeg var selve skaperen, jeg var kilden til all eksistens!"

Det er merkelig, jeg lurer på på hvilket "nivå" slike opplevelser utspiller seg - for eksempel, men ikke kun, når det gjelder forskjellige rusmidler. Dette er jo formuleringer man kan finne hos mange med slike erfaringer, selv om både rusmiddelet, stemningen, intensiteten, den emosjonelle komponenten osv. kan variere. Selv om de ofte ser ut til å forutsette en egodød. Ketamin, er mitt inntrykk, er en ofte ganske flegmatisk opplevelse, men jeg ser at opplevelsen tvang frem utropstegn i ditt tilfelle.

Det er nesten noe mekanisk ved akkurat denne opplevelsen jeg siterer fra deg, eller kanskje heller en bestemt tolkningsmåte av noe bestemt. Men hva? Og som sagt: Kan den skje på forskjellige nivåer - nærmest som en fraktal utvidelse av problematikken (altså opplevelse av seg selv som A&O, skaper, kilde), altså at man konfronteres med en bestemt mekanisme i bevisstheten (eller frembringelsen av virkeligheten), men at den eksisterer på over- og underordnede plan?

Noen tanker om dette?