Dag 24 og 25. Livet er fullt av godbiter - og der er deilig å endelig få se dem igjen. Samtidig er det snodig å vandre rundt uten å ha angsten og depresjonen som gitter mot livet. Dagene er fortsatt bra. Det er ingen bivirkninger å melde om av noe slag. Bortsett fra at jeg i snitt er våken en time lenger på kvelden, og det lever jeg fint med. Det eneste store minuset med hele mikrodoserings-prosjektet er det faktum at jeg gjør noe ulovlig. Ja, noe ulovlig som gjør meg frisk. Catch 22. (Forøvrig en god bok også, anbefales!). Jeg lever ikke med en overdreven angst for å bli tatt, det er en straff jeg er villig til å ta. Spesielt er jeg villig til å ta den nå som jeg vet hva det har gjort - og fortsatt gjør for meg. Men, det er naturligvis en bekymring, selv om jeg ikke har mer enn en mikrodose eller to liggende hjemme. Så, jeg har en naturlig bekymring vedrørende dette, men det er ikke noe som holder meg våken om nettene, eller noe jeg grubler over om dagen.
Det er jo først og fremst et paradoks. Å bryte loven gjør meg frisk. Fra psykiatri til psykedelika.