Dag 13. Fortsatt syk, delvis under dyna med feber. Psykisk er dog formen fortsatt god. Men dagen går uten at jeg får gjort noe særlig, og det plager meg litt. Har blitt vant med den nye aktive hverdagen. Kan heller ikke gå ut og gjøre ting da det kan være corona og legen har gitt meg beskjed om å bli hjemme. Vurderer å hoppe over neste mikrodose dersom den fysiske formen fortsatt er like dårlig.

Dag 14. Føler meg endelig oppegående igjen. Dagen for ny MD som jeg dropper rett etter jeg har stått opp. Kommer på den (dumme?) ideen å teste en kvart dose for å sammenligne og se hvilke effekter det har kontra 1/10-dosen. Jeg fant raskt nok ut at dette var en dosering jeg ikke kommer til å ta igjen. Havner et sted mellom "normaltilstand" og rus og føler jeg får det verste fra begge verdener. Føler en slags lett angst gjennom hele dagen, er urolig og rastløs, får ikke konsentrert meg om det jeg skal og føler meg generelt litt forvirret. Før dere spammer ned tråden med hvor håpløs jeg er så husk at dette er et prosjekt hvor jeg skal teste meg frem til hva som er best for meg. Nå vet jeg at 1/10-dosen jeg har tatt frem til nå er den rette for meg. Det er vel også en grunn til at majoriteten av MD-folket sverger til Fadiman-protokollen. Til tross for ubehaget er jeg tilfreds med å ha undersøkt hva en slik dose gjør for meg - med den styrken jeg har på LSD-en nå.

Dag 15. I dag! Ai ai ai - for en nydelig dag! Våkner opp, hodet føles som fjelluft og jeg er i perlehumør. Merker ikke noe til sykdom (foreløpig) og er tilbake i full aktivitet. Skriver ned denne rapporten - samtidig som jeg pøser på med tekst på et annet skriveprosjekt. Aner ikke om jeg har fått en ekstra boost av gårsdagens (for) store dose, men det føles slik nå. Uansett hvor bra dagen blir videre er det uaktuelt med en kvart dose igjen.

Til slutt - helt fair med skepsis til mikrodosering av LSD. Slik vil det alltid være med nye ting som er understudert vitenskapelig. Det plager meg ikke, siden jeg har den opplevelsen jeg har. På generell basis er det sunt å være skeptisk, det var jeg også selv før jeg gikk inn i dette. Men jeg har tømt boksen av alle piller psykiatri/psykologi/legevitenskap har kunnet fore meg med, uten å bli bedre. Samt alle mulige kostholds, trenings og kognitive løsninger i tillegg til terapi. Ingenting har fått meg "på beina". Dette var min eneste mulighet. Nå er jeg bare takknemlig for at det har den effekten det har.