Kanskje det bare betyr at det følels ut som man blir født på ny?

At jeg ser alt som det var første gang jeg så det, som om jeg ble født med den bevisstheten jeg har nå i den alderen jeg er i nå.

Hvis jeg stiller meg spørsmålet, hva er det egentlig rundt meg nå?
Prøv selv å se alt du har rundt deg i rommet( uten å kategorisere det ), som om det var første gang du så det. alle mønstere, alle farger, former og fasonger. ( les deg opp på Shoshin )

Vi i vesten er veldig flinke til å sette oss fast i konsepter - Dette er en gaffel, den kan bare brukes til å spise med. ( kan den egentlig det ? kanskje den kan brukes til å grave med ? eller klø? )

Hva er da konseptet egodød?

kanskje egodød bare er et konsept som beskriver en opplevelse der noen ser igjennom alle konseptene vi kobler til forskjellige ting. som tid ( tid er igjen et konsept som mennesket har laget ) alle sosiale normer og regler ( det er teit å være sånn , man kan ikke gjøre sånn , dette er bra, dette er dårlig ) som fører til en følelse av å bli født på ny, fordi de for første gang ser alt som det faktisk er ?

Altså en slags state of mind der man er åpen for alt - eksempel :

- Jeg liker ikke brokkoli...
jeg har nå definert meg selv, det er bare meg selv som hindrer meg i å ikke like brokkoli
Man lager en historie om seg selv , der man ikke liker brokkoli. som man trur intenst på.
Det er sånn det er, fordi det er sånn det alltid har vært.
forandre mening vil være å innse at man har levet i løgn, og det er hardt og akseptere ( satt på spissen )

Når jeg da ser igjennom dette , vil det være som å bli født på ny?

- det er jo mat, den er ment for å spises... la meg smake på den brokkolien som om det var første gang jeg smakte en brokkoli, jeg skal smake på den med en helt nøytral state of mind, uten å dømme smaken utifra mine tidligere erfaringer


Alt i alt, trur jeg ikke man trenger store doser med psykedeliske for å oppleve egodød. Det kan hjelpe for noen.

Dette er bare mine tanker og refleksjoner om tema