Som et motsvar til alle som mener det er uhøflig å flytte seg fra din elskverdige sittepartner; Jeg synes det faktisk er både hyggelig og omtenksomt, ettersom vi begge får langt mer plass å sitte på - Plassen på en buss er ikke akkurat fryktelig mye å skryte av, bare benplassen virker å være laget for personer under 185 cm, for ikke å snakke om bredden.

Ellers har jeg selv opplevd å duppe av på bussen (satt da innerst, med sekken på gulvet ved siden av meg, og beina litt til siden da DET ER FOR LITEN PLASS PÅ BUSSEN samt kne-skader), for så å våkne av en litt eldre dame i 30 åra som slenger sekken i fanget mitt og presser seg inn hvor jeg har beina. Må si jeg ble fryktelig overrasket over oppførselen hennes, alt hun hadde trengt var å pirke meg på skulderen og spørre om det var ledig.

Forøvrig synes jeg det både er morsomt og latterilig at folk heller velger å stå på bussen, enn å tørre å spørre om det er ledig, spesielt på busser hvor flertallet har valgt å sette seg innerst. Man ser liksom de lengtende blikkene mot setene, disse varer gjerne 4-5 sekunder, før personen nærmest sukker, blunker med øynene, ser en annen vei, for så å ta ett siste, anstrengt blikk på setet.

Personlig er det lite jeg finner mer irriterende til folk som bestemmer seg for å ta ned setet, med meg sittende bak, gjerne med en ved siden av. Det aller beste er de som plutselig bestemmer seg for at setet skal ned i full hastighet, og gjerne helt ned også, slik at knærne skvises skikkelig!

Hvordan er deres normale fremgangsmåte? Jeg for min del ser tar alltid en rask titt, for så å spørre om det er greit at jeg kan ta ned setet noe.