H ohar jo tydeligvis psykiske problemer, det kommer helt klart frem - men å bare tvinge dem i arbeid funker ikke. Det må behandling til sammen med spesialister for å finne måter hvor man kan få psyken dems tilbake på rett spor slik at de faktisk klarer å komme i arbeid. Det å bare kaste folk ut i arbeid er ikke en mirakelkur som funker for nesten alle, for folk med større plager vil de bare ende opp med å jobbe en kort periode før de eventuelt slutter. Dette ser man skje gang på gang. Det som derimot funker for folk med slike plager en å ha behandling hvor spesialisten bruker arbeid og sysselsetting som en del av behandlingen når de mener pasienten er klar for dette. Frem til da handler det mer om å prøve å bedre selvtilliten til personen samt aktivisere de med ting som ikke nødvendigvis har noe som helst med jobb å gjøre. Som flere her sier, å bare ligge hjemme i senga alene og kun måtte forholde seg til samboeren er ikke sunt.

I dette tilfelle handler det om en person som har en fysisk sykdom, trolig kronisk migrene, som har gått hardt utover ho i skole og arbeidslivet. Dette har trolig fått henne til å føle at ho rett og slett bare er i veien på jobb når ho hadde mye fravær. Når en person ender opp med å føle seg i veien og ubrukelig blir alt av selvtillitt ødelagt og det kan fort utvikle seg til et psykologisk problem. Om disse problemene blir for store er det ikke bare å si "slutt å syt og vær lat, kom deg i arbeid" - for problemene er blitt alt for store. Personen trenger hjelp.