Det er ikke alltid like enkelt å få tilpasset arbeid. Private selskaper ønsker jo gjerne ansatte som er forutsigbare og man kan vite med stor sikkerhet at vil komme på jobb neste dag. En person med kronisk migrene kan jo plutselig våkne en dag og ikke være i form for å gå på jobb, eller måtte forlate jobben midt på arbeidsdagen. Dette er veldig upraktisk for en bedrift å forholde seg til - og man ønsker jo derfor heller en ansatt som faktisk kan være på jobb. Det samme gjelder som som lider av ulike psykiske lidelser som å være manisk depressiv.

Knekker du f.eks. armen er det mye lettere å tilpasse arbeidet rundt det. Alt man må gjøre er å finne arbeidsoppgaver som passer det at du har knukket arm - du er fortsatt en person som man vet at vil komme på jobb neste dag - og man kan derfor planlegge arbeidsdagene.

Ser for meg at kostnadene rundt det å tilpasse arbeidet for en person som Lotte fort kan bli mye større enn det er å bare betale ut uføretrygd. Så får det være opp til spesialister å bestemme om dette er noe som kan behandles over tid og løses, eller noe som varer livet ut. Om det kan behandles, må det selvfølgelig legges til rette for at ho får oppfølgning av spesialist i håp om å løse problemet etterhvert. (f.eks. burde folk med psyksike plager får lagt til rette ordninger med behandling i samarbeid med psykolog).