Sitat av
why_not
jeg ønsker deg alt godt kompis. det første skrittet er uansett å tenke tanken og si det, så du er jo igang. bare å stå på. prøve og prøve.
min halvbror døde av overdose når han var 23 og etterlot seg en sønn på 2 år. finnens alt for mange tragiske historier om herion. lykke til.
Tusen takk for det =) Er ofte noen harde sannheter må erkjennes for at man skal komme seg videre. At jeg ikke har viljen og lysten som skal til alene har du faktisk helt rett i. Jeg er nødt til å ta ansvar for at jeg settes i situasjoner jeg "tvinges" clean av. Av alle lovord og viktige tider i livet så er det fortsatt når heroin er utilgjengelig at jeg klarer å holde meg clean.
Sitat av
sorrY
Jeg kan ikke relatere meg til din situasjon ift heroin, Tøffetom. Det jeg derimot får utav å ordveksle med deg, eller følge tråden din, er en umenneskelig irritasjon (fordi mye av det du sier er så iskaldt, OG SANT), og et håp om at folk kan fikse slike ting selv.
Det er ikke lenge siden du satte meg på plass i min egen tråd som handlet om å bli nykter, og det hjalp.
Derfor er det litt trist når du også åpenbart har noen perioder som er veldig mye verre enn andre når det kommer til å ruse seg. Har vel kanskje tilagt deg et slags "super-narkis" stempel, uten at jeg har tenkt over det.
Jeg veit ikke hva det kommer av, og det er heller ikke interessant for det vi snakker om her, men jeg vil bare si at du må fortsette. Fortsett i den gode stimen. Kom deg på trening mann! Ifølge mange av innleggene dine må du jo være HE-MAN!
Lykke til videre. Du fikser det.
Jeg blir forbanna den dagen du slutter å oppdatere denne tråden, fordi det er den eneste jeg virkelig får noe utav å følge på dette forumet.
Hehe, jeg er jævlig i støtet ja. Alltid holdt meg til treningen uansett hva, de små tingene som det, kosthold, studier og arbeid er tingene som har gjort at det føles forvirrende å ilegge meg supernarkis-stempelet. For supernarkis, det er jeg; enda du aldri ville gjettet det om du møtte meg i det seriøse hjørnet.
Nettopp; det er de harde sannheter som faktisk hjelper. Altfor mye ansvarsfraskrivelse og medlidenhet preger samfunnets holdning til narkomani. Når alle sier at man er et maktesløst offer så blir man til slutt det.
Jeg er ikke et offer for noe som helst, jeg har rotet meg inn i et skikkelig elendig mønster, og jeg er den eneste som kan finne veien ut av floken. Og om jeg må drite meg ut 50 ganger til ved å selge skinnet før bjørnen er skutt, erklære at tiden er kommet osv, så kommer jeg til å holde på til jeg er i mål. Og jeg tror ikke det er 50 ganger, jeg tror det er nå det skjer. Jeg har aldri vært hjemme og så lite heroinhavhengig som jeg er nå. Det går rett vei, bare forpult sagte.