Hehe, tusen takk for ærlighet og tusen takk for gode ord =)

Jeg har nå vært clean siden torsdag, er fortsatt syk dog jeg ikke har spydd eller hatt det tvers igjennom jævlig. Det er påfallende egentlig, hvordan det alltid tar de samme 3-5 dagene - uansett om man spyr tarmene ut eller om man bare er "litt snufsen".

Tar ikke på meg æren helt selv, da det er den lengste heroin-tørken jeg har opplevd noensinne i Bergen by.

Det gikk opp for meg at det har gått så lang tid nå at det ikke lenger handler om å "finne tilbake" til seg selv. Før husket jeg følelser jeg ville kjenne igjen, kjente på "driven" som jeg savnet fra å være nøktern. Nå er det ikke lenger der, om 11 dager har det gått 3 år, og jeg husker ærlig talt ikke hvordan livet som nøktern er..

Satser på å være på beina igjen i morgen eller overmorgen, tilbake på skolebenken neste uke.

Om ikke annet så er jeg nærmere enn jeg noensinne har vært, ihvertfall relativt til tiden som er gått..

EDIT: Livet som nøktern ble litt urimelig påstand.. Livet som ruset på alt annet enn smack blir det vel.. Militæret er vel den eneste tiden i mitt voksne liv som jeg faktisk var nøktern. Og til tross for å stå opp hver morgen for å vaske rommet og løpe rundt i altformange minusgrader hele dagen så var det fortsatt det beste året i mitt liv.