Nikotin. Begynte å røyke da jeg var 15/16. Prøvde så snus, men opplevde enten smerter eller blødninger i tannkjøttet. Redningen ble nikotinspray!

Ellers World of Warcraft, som jeg var veldig avhengig av. Gateway dopet var Runescape, som jeg i lang tid trodde ble uttalt "Run, escape".

I WoW tilbrakte jeg utallige timer, i varierende humør. Det var den høyeste lykke, den største skuffelse, jeg kunne bli så sint, så glad. Det var et tidsfordriv i et ellers begivenhetsløst liv. Det var alt jeg tenkte på, alt jeg brydde meg om. En periode som ung voksen var livet jobb - WoW - sove. Det var altoppslukende, og jeg hadde ingen formening om hvordan jeg ville det ekte livet mitt skulle være. Det ekte livet mitt var uten betydning.

Da lurer sikkert noen på om jeg var med i racet om world first, eller kanskje en beskjeden server first? Hadde jeg en million gull i WotLK? Multi-glad og Hero of the Horde/Alliance? Twitch-kanal, og hang med kjendisene? Nei, nei, langt i fra. Livet mitt i WoW var (er?) som mitt ekte liv: middelmålig.

Det mest beundringsverdige/tragiske, var at jeg som ung voksen, fanget i jobb -WoW - sove, ville ha tittelen Bloodthirsty (250 000 honorable kills). Jeg hadde ca 10 000 av disse fra før. Det tok meg rundt et år å få tittelen, som innebar rundt 6-8 timers spilling - hver dag.

Hvordan kom jeg meg ut av dette helvete? Klarte å slutte selv, fordi jeg ble lei. Mistet litt mål og mening, og hadde heller ingen å spille med.
Av og til kan jeg få lysten over meg igjen, å bare løpe rundt i Barrens for å få tak i sebrahover for gang nummer 1000. Begynte så vidt med Classic, men har ikke spilt på 6 mnd.