Jeg begynte å drikke når jeg gikk ut av barneskolen.

Jeg røyka fast når jeg var 16.

Jeg prøvde å slutte når jeg var 21 etter en langvarig benzobenzder der jeg ødela nesten alt som var kjært for meg.

Du sier at du "Kutta ut dop i lang perioda". Jeg er selv oppvokst på sprit og hva en som måtte flyte ellers.

Jeg har gått måneder uten rusmidler og fortsatt endt opp i samme sporene jeg var i sist. Jeg er ikke på vei å utvikle schizofreni eller andre tungpsykiatriske lidelser engang; men det var vanskelig for meg å redusere rusbruken uansett.

'Eneste grunnen jeg står opp om morningen lengre er for at jeg gleder meg til å bli 18 sånn at folk lar meg vere knarkis ifred." skriver du. -- Sorry to break it to you buddy, men med tankesettet ditt har du fire alternativer:

b) Du slutter å utfordre psyken din til å knekke enda en gang, kutter ut de menneskene du tror er omsorgspersoner men egentlig tjener penger på deg, og lærer deg å leve uten rusmidler, eller...

b) Du blir 18, innser at de pengene du får fra NAV dekker husleia, strøm, telefon, Internett og halvveis det du bruker på mat, energidrikke, snus og papes/sigaretter -- og at du definitivt ikke kommer til å få nødhjelp fra NAV for å kjøpe rusmidler, da det ikke regnes som livsopphold, og at de du kriter av før eller senere kommer til å benytte fysisk vold for å bedrive inn penger om du ikke betaler..

c) Du gjør degselv permanent hjerneskadet, psykisk syk eller dør av kronisk misbruk av legemidler og/eller rusmifler nettopp fordi du kommer til å ignorere 95% av folkene på Freak eller andre plasser på internett nettopp fordi du leter etter den ene personen som sier "Neida, dette er helt normalt, bare å kjøre på kompis!! 1!!1!"

Eller...

d) Dette var ett engangstilfelle og nettopp du! er mirakelet som opplever pre-symptomatisk chizofreni eller en halvpsykotisk tilstand av røykings! Gratulerer, isåfall.

--

Jeg oversimplifiserer av en grunn. Det et utallige utfall her.

Kanskje røyker du to ganger til og blir vettskremt, som en venninne av meg som slutta å røyke etter hun opplevde å våkne av at hele rommet var dekket av blod. Ikke som fra en film, det var helt ekte for henne. Hun er nå ca. halve året på NPS (Narkotikaavhengighet og Psykiatrisk Sykdom, samtidig.)

Kanskje tilbringer du julaften neste år innlagt med psykose kun for å våkne etter de slipper deg ut også havne direkte i psykose igjen helt tilfeldig -- sånn som jeg gjorde for noen år siden.

Kanskje har du andre problemer som du ikke åpner deg til psykologen med fordi du er blitt dratt bort hjemmefra --sånn som jeg gjorde når jeg var 11-15.

Kanskje legger jeg for stor vekt på mitt eget liv.

Her er noen spørsmål hvertfall, da det er umulig å hjelpe uten å stille spørmål:

1) Hvordan ser hverdagen din ut? Er du på skolen?
Hvor gammel er vennene dine?

2) Har du noen hobbyer?
Hvis ikke, hadde du noen før?

3) Bor du enda hjemme?
Hvis ikke, hvorfor?

4) Er du under eller over 18?

5) Har du til nå hatt noe med Politiet, Barnevernet eller andre instanser å gjøre?

6) Hvilke rusmidler har du brukt?
Hvilke bruker du?

--

Du må gjerne svare på de du ønsker "offentlig" og resten for deg selv.

Majoriteten her inne ønsker kun å hjelpe deg -- men akkurat som psykologen din så er vi alle ubrukelige uten nok informasjon, derav spørsmålene.

Heldigvis er du anonym her, og derfor kan du skrive hva du vil uten frykt for konsekvenser.

--