Alle mennesker tenker første og fremst på seg selv.

Når vi søker sammen i land, byer og familier så er det ikke av solidaritet eller et ønske om å gi andre
omsorg, men fordi det er det tryggeste og beste alternativet for individet.
Sånn har det vært helt siden vi fant at det var tryggere og letter å leve hvis vi bodde i en hule sammen med andre.

Den positive bieffekten av denne egoismen er at siden dette gjelder for alle så hjelper vi egentlig hverandre.