Jeg er nå i prosessen der jeg ønsker å bytte arbeidsfelt, men har møtt et problem jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Jeg jobber nå i et røft, fysisk krevende arbeid og trives svært godt, har ingenting å utsette på det! Men nå vil denne arbeidsplassen forsvinne, og jeg har noen restriksjoner pga. helse som vil gjøre det vanskelig å få jobb i et annet firma. Ønsker ikke å utdype mer enn det. Jeg har jobbet med dette i ca. 7 år, men med en puse på 2 år imellom.

Så fant jeg det som er drømmejobben for meg! Det er innen salg og kundeservice, noe jeg har jobbet litt med før, og har en stor kjærlighet for. Jeg er flink med mennesker, bygger lett relasjoner og har et svar på stort sett alt. Jeg har ingen erfaring med denne type salg, men har en god selger i meg, lærer fort og har et stort utviklingspotensiale. Jeg og andre mener at jeg er godt kvalifisert til jobben.

Jeg har skrevet søknad, men vegrer meg litt for å sende inn. I ettertid ser jeg nå at kontaktperson er venner med en eks-kollega og kona hans, noe som sier meg at de kjenner hverandre i privat sammenheng. Vi jobbet sammen innen transport og logistikk. Dette er historien;

Jeg har tidligere levd et noe spesielt liv. Har vært hatt en kriminell omgangskrets, og har på folkemunne selv vært kriminell. Jeg vil gå litt nærmere, men annse dette som rykter, jeg vil ikke bekrefte dette her. Tidligere var jeg en svært voldelig person med store aggresjonsproblemer. En drittsekk, egentlig. Jeg sleit veldig psykisk, noe som startet i ung alder. Jeg hadde mye tunge tider og tanker, og lot det vel gå ut på andre. Dette er noe jeg skammer meg over den dag i dag.

Hos den aktuelle arbeidsgiveren ble jeg beskyldt for sextrakasering i forbindelse med en enkelthendelse. Dette var ikke en svært alvorlig beskyldning, men jeg ble avskjediget. Da jeg mente beskyldningen var oppspinn og derfor avskjeden uriktig saksøkte jeg arbeidsgiver etter ingen enighet i drøftelsesmøte.

Dette kom opp for retten, noe som ble en eneste stor heksejakt. Der ble bevisførselen stort sett å grave opp gamle rykter om meg, og å fremstille meg som en fæl person, blandt annet ved å dra frem at det hadde blitt sagt at jeg drev med torpedovirksomhet. Dette er bare en liten del av det som ble sagt. Lite av bevisene gikk ut på den faktiske hendelsen. Dommeren var en tja, godt voksen mann, tydelig av A4-typen. Jeg fikk ingen gehør tross i gode beviser, og tapte saken. Advokaten min selv mente at denne dommen kun var bygd på trynefaktor, og ikke fakta. Desverre var jeg ikke i økonomisk stand til å anke.

I denne rettsaken stilte min eks-kollega opp som vitne for arbeidsgiver og forklarte seg uriktig. Det var ingen hold i det han sa, og jeg har fått bekreftet av andre i firmaet at han har fått goder etter denne saken, uten at jeg skal garantere at han ble «kjøpt.» Vi var egentlig gode venner frem til dette, og jeg stilte meg veldig undrende til hvordan han kunne dolke meg sånn i ryggen. Jeg er fremdeles gode venner med flere i firmaet som støtter meg, og vet at dette bare var oppspinn. Med andre ord ble han en veldig upopulær person blandt de ansatte i ettertid.

Han forklarte seg også om det som ble forbundet med navnet mitt, og sa rett ut at jeg var en farlig person som han fryktet. Jeg hadde aldri lagt hånd på, truet eller blitt sint på noen på arbeidsplassen, så denne «frykten» de tydligvis hadde for meg hadde aldri vært et tema før.

Så spoler vi litt frem i tid; Jeg fikk et vendepunkt i livet mitt for 1-1,5 år siden. Jeg lærte meg en ny måte å takle ting på, og selv om jeg har en kronisk psykisk sykdom er hverdagen min en helt annen! Jeg har trukket meg ut av det kriminelle, fått god kontroll på temperament, jeg blir faktisk aldri sint eller voldelig lengre! Jeg ble en fyr som folk stolte 100% på alltid ville stille opp, og fikk en enorm omgangskrets. Jeg blir beskrevet som dumsnill, lojal, omsorgsfull og morsom. For mange er jeg den første de kommer til dersom de har noe som tynger dem, og jeg kan faktisk med hånden på hjertet si, at det er nok ikke noen som har noe negativt å si om meg som person lengre. Med andre ord er det som mitt gamle liv og vesen har blitt slettet, og jeg er født på ny. Folk flest synes ikke jeg er til å kjenne igjen, og jeg har bygd opp igjen ryktet mitt positivt i den lille bygda jeg bor i.

Denne nye jobben jeg søker på er en serriøs stilling med mye ansvar og reising både i inn- og utland. Med andre ord er ikke nåløyet stort, og jeg må satse på å få fremhevet alt det positive fra tidligere arbeidsgivere innen spesielt kundeservice. Jeg begynte allerede som 13-åring i butikk, og fortsatt med nye jobber innen samme sjanger. Jeg har ca. 5-6 år med utelukkende positive referanser innen denne sjanger. Hos nevnte arbeidsgiver vil jeg oppgi nærmeste leder, samt en kollega jeg jobbet tett opp imot som referanser da jeg vet de kun har positivt å si. Med andre ord har jeg nok levd et dobbeltliv der min private karakter ikke på noen måte har kommet frem i jobbsammenheng.

Men, nå frykter jeg at dersom den jeg søker hos bestemmer seg for å høre med eks-kollegaen min, eventuelt om han allerede kjenner til historien, er jeg sjangseløs. Og la oss nå ta utgangspunkt i at jeg ellers er en attraktiv kandidat, og at dette er det eneste som kan hindre meg..

Hva bør jeg gjøre? Bør jeg være ærlig fra starten av om fortiden, men at jeg nå har lagt om livet helt? Eller skal jeg ikke nevne det, og håpe på det beste? Jeg kan forsvare meg om saken hvis jeg blir konfrontert med det, men hvorfor skal arbeidsgiver stole på meg fremfor en muligens gammel kompis?
Denne personen jeg var før er jo på ingen måte forenlig med jobben jeg søker på, derfor er jeg redd jeg får blankt avslag uten å engang få mulighet til å forsvare meg.

Trenger virkelig tips og råd her, er veldig fortvilet! Gjerne legg med begrunnelse for svaret ditt, og din bakgrunn/stilling i arbeidslivet.