Jeg selv ble diagnosert med ADHD i sjette eller sjuende klasse. Fikk ikke medikamenter mot dette i starten siden vi skulle prøve en annen måte, dette funket ikke så iløpet av niende gikk jeg må "medisin". Ritalin var da det jeg skulle bruke. Jeg har aldri likt å bli medisinert, selv om det er allergi-tabletter eller helt vanlig paracet, så det var et lite problem.

Det dumme jeg gjorde på ungdomskolen var å fortelle alle jeg kjente at jeg hadde ADHD, så dum og ung som jeg var. Det gikk umiddelbart rundt og halve skolen på 400-500 elever visste det. Noen fryktet meg fordi de hadde sett på TV en eller annen ADHD-kid som klikket og slo rundt seg, andre godtok det og bare glemte det. Det verste var de folkene som la mer og mer merke til ticksen min og at jeg var altfor pratsom, de skulle jo selvfølgelig prøve å "hjelpe" meg med å si ifra vær gang de la merke til det. Noe som bare trøkket selvtilliten lenger og lenger ned. Lærerne skyldte alt på meg, f.eks. hvis noen bråkte eller hvis noen ikke fulgte med. Da kom som regel læreren raskt bort til meg å sa ting som "Følg med nå, jeg vet du har vanskelig for å lære men du må ihvertfall prøve" og "Sitt rolig nå".

Folk så på meg som reine idioten som sikkert hadde 1-2 i snitt på karakter-kortet, alle trodde jeg var slasken i klassa. Det ingen trodde på var at jeg faktisk gikk ut med 4.6 i snitt både første og andre termin tiende. Dette var da ikke takket være Ritalinen, for Ritalinen fungerer ganske uhendig med meg. Jeg får lettere vondt i huet, blir kvalm og har skikkelig vondt i magen hele tiden, selv etter tilvenningstiden.

Etter at jeg begynte på Videregående fortalte jeg ingen at jeg hadde ADHD, ble fortere likt og lærerene trodde ikke at jeg var en liten idiot. Det ble lettere for meg å få meg venner og jeg ble mer utadvendt. Eneste problemet var at jeg sleit noe jævlig på skolen, snittet ble lavere og jeg ga sakte men sikkert opp. Folk så på meg som en idiot igjen. Lærerene visste jo selvfølgelig at jeg hadde ADHD siden mine dokumenter fra møter og samtaler ble sendt fra ungdomskolen. Jeg fikk jo litt hjelp med tilrettelegging av lekseplaner og sånn skit, dette hjalp egentlig ikke så mye siden det ikke var det som var problemet med at jeg sleit på skolen.
Mengden på Lekser på skolen var utrolig mye, bare spør hvem som helst som har gått på Lillehammer VGS.

Jeg har alltid vært imot selvmedisinering uansett problemstilling, og fant kjapt ut at jeg ville prøve et par måneder uten ritalin. Det gikk ikke særlig bra siden jeg ikke fikk med meg noe rundt meg. Jeg prøvde da å bare bruke Ritalin på de verste dagene, da det var hardest på skolen. Dette fungerte bra. Så det betyr bare at man må prøve seg fram med mengden på medisinen.

Folk som tror de har ADHD fordi de er urolige og hyperaktive tar nok feil. Dra til nærmeste BUP eller PPT-rådgiver og ta tester. Kanskje du har det, kanskje du ikke har det.