Hei og hopp,

Her er en liten guide om merking av kjemikalier for den gjennomsnittlige hobbykjemiker/-pyrotekniker. Jeg kommer til å vise eksempler på etiketter, råd om design av egne etiketter og grunner til å merke kjemikalier. Merk at dette er ingen fasit eller offisielle retningslinjer for hvordan kjemikalier skal merkes, og jeg tar intet ansvar for hvordan du merker kjemikaliene dine.


Hvorfor merke kjemikaliene sine?

Jeg er sikker på at alle og enhver på forumet merker kjemikaliene sine til en viss grad. Jeg tviler på at den gjennomsnittlige brukeren på WiP/pyroforumet har en masse umerkede bøtter, bokser og flasker stående strødd omkring. Antakeligvis merker de fleste kjemikaliene sine med navn og eventuelle faresymboler, f.eks. "Ammoniumnitrat - oksiderende". Dette er vel og bra, men det kan forbedres.

Ved å utbedre etikettene med informasjon om eventuelle farer ved stoffet, tydelige faresymboler og tekniske data, gjør du laboratoriearbeidet sikrere samtidig som du kan spare en del tid. Godt merkede kjemikalier vitner om en ansvarlig og seriøs hobbykjemiker/-pyrotekniker. Hvis noen besøker laboratoriet ditt vil profesjonelt merkede kjemikalier vise at du tar sikkerhet på alvor.

Hvis du av noen grunn skulle få et besøk av politiet vil et laboratorium med godt merkede kjemikalier, et ansvarlig oppbevaringssystem, generell orden og ryddighet gjøre et godt inntrykk på lovens lange arm. De fleste i miljøet vårt som tas av politiet har nok vært uheldige og blitt anmeldt pga. fyring av amatørfyrverkeri/sprengning av eksplosiver. Hvis det er situasjonen vil nok ikke et ryddig og profesjonelt laboratorium/verksted redde deg uansett, bare så det er klart.


Hvordan bør en god etikett se ut?

Jeg - i likhet med de fleste leverandører av kjemikalier - foretrekker å dele etiketten i to deler: En med generell informasjon om kjemikaliet, og en annen med tydelig informasjon om farene ved stoffet. Disse delene kan gjerne skilles med forskjellig bakgrunnsfarge; selv bruker jeg hvit for den generelle delen og orange for faremerkingen.

For å lage etikettene bruker jeg Microsoft Word, og det holder i lange baner for meg. Personer med mer IT-kompetanse enn meg vil kanskje foretrekke LaTeX, diverse bildebehandlingsprogrammer e.l.

Den generelle delen bør/kan inneholde:

• Navnet på kjemikaliet (stor skrift)
• Alternative navn på kjemikaliet (mindre skrift)
• Kjemisk formel
• Renhetsgrad eller konsentrasjon, angitt enten i prosent (%), molaritet/normalitet (M/N)
• Kvalitet: som "Teknisk", "Pro Analysi (PA)", Puriss (PS), "For HPLC" etc.
• For komplekse organiske stoffer kan en liten strekformel være nyttig.

Formålet med denne delen av etiketten er å gjøre identifisering av kjemikaliet så enkelt som mulig. Navnet og formelen bør være enkelt synlig med en stor og klar skrifttype.

I tillegg er det lurt å ha en liten del dedikert til fysiske egenskaper i den generelle delen. Denne delen kan inneholde bl.a.:

• Koke- og smeltepunkt (°C)
• Massetetthet (kg/L, g/mL)
• Molar masse (g/mol)
• Løselighet i vann (g/100 mL)
• CAS-nummer, EC-nummer eller UN-nummer. Gjerne alle sammen. Det mest brukte er CAS-nummeret.

Hvis du tar deg bryet med å skrive fysiske data på beholderne dine slipper du å søke når du skal bruke kjemikaliene. La oss si at du skal lage én liter av en 1M løsning av svovelsyre: Da vet du at du trenger ett mol svovelsyre som du skal tynne ut til én liter med vann. Siden du har vært så lur og skrevet fysiske data på flaska di, kan du bare se på den for å finne den molare massen, konsentrasjonen og massetettheten til syra du har for hånden. Tid spart!


Faredelen på etiketten skal inneholde:

• Alle faresymbolene for kjemikaliet.
• Noen setninger om de største farene ved kjemikaliet, f.eks. "Må ikke blandes med oksidanter", for metallpulver, svovel og rødt fosfor. "Meget brannfarlig", for alkohol, aceton og propanol.
• Alle R- og S-setningene for stoffet.
• Hvis stoffet er potensielt kreftfremkallende, allergifremkallende, mutagent, teratogent eller kan gi andre kroniske helseskader må dette opplyses om. Eksempler er forbindelser som inneholder tungtmetaller som kvikksølv, mangan, krom, kadmium, nikkel og bly.

Når du merker kjemikalier bør du først finne et HMS-datablad for kjemikaliet. KPT Naturfag har et stort utvalg av datablader for nedlasting i filbiblioteket sitt. I HMS-databladet finner du alle opplysningene du trenger for å lage en etikett: Hovedfarene, faresymboler, inkompabiliteter, R- og S-setninger samt fysiske data.
R- og S-setningene kan du godt pugge, men jeg anbefaler heller at du skriver ut alle setningene og henger de opp på en plakat på laboratoriet/verkstedet ditt.
I tillegg til datablad kan Wikipedia være et veldig nyttig verktøy når du jobber med merking av kjemikalier. Gjerne studer flasker og bokser fra kjente forhandlere og se hvordan designet er.

Når du er fornøyd med en etikett du har laget, anbefaler jeg at du skriver den ut på klistremerkepapir. Det får du kjøpt bl.a. på Norli bokhandel. Siden klistremerkepapir er relativt dyrt, anbefaler jeg også at du fyller hele arket når du skriver ut. Bruk den beste innstillingen på skriveren din. Klipp ut etiketten og påfør den på den rene, tørre flaska eller boksen. Flasker bør ikke være kalde, da dannes det kondensat som gjør at etiketten sitter dårlig. For ekstra lang holdbarhet kan du bruke kontaktpapir utenpå etiketten. Kontaktpapir er anbefalt for flasker som skal stå kjølig og for spesielt hissige kjemikalier.


Eksempler på hjemmelagde kjemikalieetiketter:

Hydrogenperoksid:

http://www.majhost.com/gallery/UniqueBuilder/Laboratory/h2o2.png


Forskjellige hjemmelagde etiketter på flasker, bokser og glass:

http://www.majhost.com/gallery/UniqueBuilder/Laboratory/etiketter.jpg


Kommersielle etiketter fra Fluka, Merck og KPT Naturfag til sammenligning:

http://www.majhost.com/gallery/UniqueBuilder/Laboratory/etiketter-kom.jpg



Det var alt for denne gang. Vedlagt er en .doc-fil (beklager, Mac- og Linux-brukere!) med etiketter for svovelsyre og natriumhydroksid, samt en blank mal som du kan fylle inn og skrive ut. Etikettene er kanskje ikke spesielt vakre, men de holder mål. Etikettene er tilpasset Merck-boksene mine (hvite med blå lokk, se bildet) slik at den hvite delen er på en side, og den orange på en annen side. Når du lager etiketter sjøl er det lurt å tenke på hvordan etiketten passer på beholderne du har for hånden, og tilpasse de deretter.


BomberMan out.