Kjenner også på det, og har gjort det siden jeg jobbet på callsenter for mange år siden. Vet ikke om det er tilfeldig at det kom samtidig, men etter en tid fikk jeg angst for å ta den første samtalen på jobb, og ble etter hvert sånn også på privaten. Det henger ved enda, og er en litt skadelig angst da jeg vegrer meg fra å ta viktige telefonsamtaler og få ordnet opp i saker og ting i hverdagen. Reiser ofte heller direkte for å snakke med de som kan hjelpe meg i diverse gjøremål, enn å ringe. Ellers er jo mail utrolig avslappende i forhold til en telefonsamtale. Men jeg får også til å ringe når jeg vet jeg må, og å ta telefonen også egentlig. Men kjenner på det, spesielt når jeg ringer selv. Føler også alltid at samtalene blir kleine og at jeg ikke får uttrykt meg som jeg ønsker. Tror mangelen på kroppspråk er nøkkelen. Jeg får hverken lest den andres eller brukt mitt eget til å uttrykke meg. Jeg høres nok mye krassere ut i telefonen (og i tekst) enn jeg er IRL da jeg smiler eller bruker kroppspråk til å "avvæpne" meg selv, og dette sitter såpass dypt at de få telefonsamtalene jeg tar blir rare da jeg mangler dette og andre elementer som verktøyet kroppspråk gir. Dette er selvsagt bare mine anekdotiske erfaringer, jeg har egentlig ingen råd for din situasjon og tror den er mer alvorlig enn min noen gang har vært. Kanskje du må vurdere noe terapi hvis det finnes. Eller prøve mengdetrening/eksponering selv. Du virker jo svært bevisst på problemet så da er det jo "bare" å ta tak i det