Ja, dette er et selvmordsproskjekt. De reiser langt vekk for å sitte innesperret i en boks til de dør av kreft, ensomhet eller sult. Det er galskap. Det er jo mulig at man etterhvert kan bygge en liten base på noen kvadrat, men man unngår jo fortsatt ikke strålingen under såkalte "solar flares".

Tenk deg om de blir syke. Hvem skal behandle dem? Hvor skal de få medisinene fra? Hvem skal passe dem når de blir gamle? Hva skal de gjøre om de får hull i tennene?

De gjør dette for at folk på jorden skal huske dem i ettertid. Men selv får de aldri møte noen eller dra nytte av den berømmelsen.

Det er vel fullt mulig at man om ti år har klart å løse problemet med stråling. Og at man kanskje kan bygge en kjemisk printer som kan printe medisiner. Så kanskje man kan ha en slags medisinsk robot (jeg tenker ikke på androiden, men på maskinen som fjernet alien fra heltinnens mage) slik som i filmen Prometheus (ridley scott). Da er det mulig at man kan få i stand noe slags helsevesen. En eller to av astronautene kan dessuten ha legeutdanning. Men det blir likevel en mye dårligere helsetjeneste enn på jorden.

Alderdommen blir uansett fryktelig ubehagelig for disse menneskene.