Jeg kjøpte meg leilighet en stund etter at fagbrevet var i boks. Jeg flyttet inn sammen med min "utkårede", men leiligheten var 100% min, og jeg betalte også alt av utgifter i forbindelse med denne. Samboeren min var student, med en liten deltidsjobb på denne tiden, og tjente en brøkdel av det jeg gjorde. Utover at hun kjøpte endel av mat og slikt krevde jeg henne aldri for noe.

Ettersom jeg ikke hadde noe problemer med å betale alt av boutgifter, så jeg ingen behov for å "kreve" at hun skulle sette seg i gjeld (studielån) for at jeg skulle ha mer lommepenger, noe vi har hatt igjen for senere. Når hun etterhvert ble ferdig med utdanningen betalte vi hver en brøk inn på en felleskonto ut fra hva vi tjente (som flere andre har skissert).

Mange vil nok kalle dette å være dumsnill, men når vi så skulle kjøpe hus noen år senere var det veldig greit at ingen av hos hadde noen form for gjeld (utover gjelden på leiligheten som da skulle selges), og siden vi også ble gift er jo økonomien tilnærmet felles uansett, så da er man jo like langt.