Jeg skulle likt å se definisjonen av "åndelig kraft".

Å argumentere for at bevissthet eksisterer er nettopp det du beskriver Kråkelefse: å omdefinere noe som ikke eksisterer til noe som eksisterer. Det er her bilkømetaforen kom inn hendig: ta vekk bilene i en kø, og det slutter å være en kø; kø eksisterer ikke ontologisk. Ta vekk deler av hjernen en etter en, og du sitter igjen uten bevissthet; bevissthet eksisterer på samme måte ikke ontologisk.
Når jeg sier at bevissthet er en illusjon, mener jeg det på samme måte som at en kø er en illusjon: køen eksisterer ikke uavhengig av bilene, men du kan likefullt bli stuck i trafikken for det; bevissthet eksisterer ikke uavhengig av kroppen/hjernen, men du kan oppleve ting for det.

Dersom ingen kan bevise for meg at de ikke er en filosofisk zombie (noe ingen kan), så gjenstår det bare om jeg kan bevise for meg selv hvorvidt jeg er det eller ikke. Det er ingen måte jeg kan bevise for meg selv at jeg ikke er en filosofisk zombie, det er mulig at det er sånn her det er å være en filosofisk zombie, i så fall er det en overfladisk, triviell og unødvendig kategori eller egenskap, siden den inkorporerer enten absoludt alt, eller absoludt ingenting.

La meg vende på spørsmålet om skråsikkerhet: hvor kommer skråsikkerheten din fra om at en uavhengig eksisterende bevissthet er nødvendig for å forklare det som foregår? Dersom man ikke er bundet til at det må til for å forklare subjektivitet, er ikke dette så vanskelig å forstå.

Grunnen til at jeg kan være så skråsikker om at bevissthet slik det blir fremlagt og forsøkt argumentert for er en illusjon, er som sagt fordi det er en egenskap eller et element som nødvendigvis enten er overflødisk eller triviell. Med andre ord ikke mye å argumentere for, og strengt talt ikke noe man skulle trenge å argumentere mot.