Jo, påstanden om at bevissthet er en illusjon dekker subjektiv opplevelse av den, eller qualia, illusjonen er at det er en enhet å oppleve, en slags klinkekule av en kjerne eller et Cartesisk ego, fast, udelelig og i enkeltes syn uforanderlig. At det skal være en slik kjerne har ingen basis annet enn i synsing, basert på oppvekst i en kultur hvor det er bevissthetsbildet som blir presentert og selvfølgelig akseptert av de fleste, Kråkeledse og Cityofdreams tydeligvis inkludert.
Nå bedriver du stråmannsargumentasjon. Jeg mener ikke at bevissthet er en stor fast enhet som en klinkekule. Hvis man tar fra hverandre hjernen i små nok biter forsvinner bevisstheten.
Dette alene er dog ikke bevis for at bevissthet er et epifenomen (= en sekundær idé som ikke påvirker primærfenomener). Det er her jeg mener det er et hopp i logikken din.
og er fortsatt at observatøren er illusjonen
Og spørsmålet om bevissthet er fortsatt det samme: Hvordan skaper kjemien denne subjektive illusjonen av en observatør (qualia)? Alvestøv i synapsene?
det er ingen "observatør"
Greit,
du har ingen observatør. Det har jeg ingen mulighet til å vite, så jeg må bare tro deg på ordet.
Å skape et skille mellom seg selv og verden på den måten du beskriver og forsvarer er en veldig ugunstig måte å oppleve verden på, fra personlig erfaring kan jeg si at det skaper en ensomhet ingenting engang prinsipielt kan gjøre noe med;
Genialt bevis: "jeg ble lei meg når det var sånn så derfor har det aldri vært sånn." Her er flere:
http://school.maths.uwa.edu.au/~berw...id.proofs.html
Sist endret av Kråkelefse; 26. mars 2013 kl. 12:16.