Kråkelefse, du går i "No true scotsman" fellen: du skiller mellom bevissthet og ekte bevissthet, Dan Dennett tar litt tak i det i sin TED talk.

Et argument det later til at du stiller deg bak er John Searles "Chinese room" argument, jeg kan oppsummere det raskt og så ta tak i det.

En mann som ikke kan kinesisk sitter i et rom, med en manual og skrivesaker. I manualen står det en rekke "opskrifter" om hvordan han skal respondere på lapper han får gjennom en luke i veggen, manualen står skrevet på hans morsmål men lappene er skrevet på kinesisk og det er ingen oversettelse. Mannen mottar lapper med (for han) uforståelige symboler, bruker manualen og skriver lapper med uforståelige symboler tilbake. På utsiden av rommet står en kineser, som fra sitt perspektiv har en samtale med rommet; han skriver lapper med spørsmål, og får lapper med velformulerte svar tilbake. For kineseren utenfor later det til at rommet forstår han, og er bevisst, mens på innsiden er det ingen forståelse, bare symbolmanipulering (en avansert stein basically).

Dette argumentet var ment som et motargument mot at Turing-maskiner kunne bli bevisste, en Turing maskin er en maskin som kan lese av symboler, og etter gitte regler (programmet) gå vidre, slette eller erstatte symbolet. Argumentet på den tiden (80-tallet) var at tilstrekkelig avanserte Turing maskiner ville kunne bli bevisste, og var hva Searle tok sikte på å argumentere mot.

Searles argument står og faller på hans redefinering av bevissthet som innebærende forståelse, uten å klart definere hva denne forståelsen er nødt til å innebære. Searle har faktisk gitt en mer rigid definisjon av sitt syn på bevissthet da han foreleste på universitet i Montreal i 2012, han oppsummerer det i fire punkter som følger:

1. Bevissthet er ekte. Bevissthet er en enhet, som ikke er reduserbar, Cogito ergo sum.
2. Bevissthet er et resultat av nevrologi. B er helt naturlig, det er ingen sjel eller æther involvert.
3. Bevissthet eksisterer som en prosess i hjernen. I form av nevronaktivitet på et nivå eller et annet.
4. Bevissthet er kausal. Bevissthet er altså ikke et epifenomen, med andre ord en oppfattet helhet bestående av mindre, separate deler. Bevissthet fungerer også som en upåvirket påvirker i verden, noe som er essensielt for fri vilje.

Punkt 1
Searle sier (fritt oversatt) noe i de baner av: "Om man er bevisst illusjonen "bevissthet" er man nettopp bevisst".
Dette er en åpenbar reformulering av Descartes Cogito, og det er ikke noe han prøver å legge skjul på. Searle mener også at bevissthet er ureduserbar, grunnet noe som kalles subjektiv ontologi, med dette menes noe som eksisterer kun "i sinn". Ontologi omhandler det som eksisterer. Eksempel:

Objektiv ontologi: et tre faller i skogen.
Subjektiv ontologi: pengers verdi. Sosiale struktrurer. Lyden treet lager når det faller.

Det er ikke meningen å slenge rundt med Fancy ord og uttrykk, men det er dette Searle bruker for å fremme sitt bevissthetssyn, og jeg tror mange lett kan si seg enige med han, dels grunnet argumenter som bygger på nettopp dette. Grunnen til at Searle tar det opp er fordi han mener Subjektiv ontologi, ikke kan reduseres til noe objektivt.

Å bringe inn ontologi, subjektiv eller objektiv gjør det hele ganske uoversiktlig, og vitner om at man ikke tar for seg det man har å jobbe med, men prøver å trekke inn fremmede elementer for å støtte en svak hypotese. Det er bare nødvendig å trekke inn dersom man ønsker å hevde at bevissthet eksisterer, og er en enhet. Dersom man ikke snur i døra på vei inn i det kinesiske rom, men heller ser hva som foregår og bruker det, slipper man å kludre til bildet så veldig, så la oss prøve det.

Det kinesiske rom minner noe om hvordan nevroner faktisk fungerer, i at de mottar informasjon, prosesserer den, og sender informasjon videre. Det er dog en vesensforskjell: la oss si at i stedetfor kinesiske symboler, så fikk mannen fargede lapper, og hadde i oppgave å sortere de i bøtter, etter farge.
Argumentet fungerer veldig likt som med kinesisk tegn, men er lettere å forstå intuitivt, og åpner for en variasjon som foregår i "tenkende" systemer, som hjernen vår.
La oss si han har 6 bøtter, i regnbuens farger (ingen liker Indigo uansett, så ta bare de andre). Lappene han mottar er derimot ikke alltid så veldefinert fargemessig, noen ligger mellom blå og grønn, andre er kanskje mer oransje enn gul etc. Etterhvert som systemet opererer en stund, åpenbarer deg seg enkelte sekvenser som later til å gå igjen, si Grønn, grønn, gul, rød, blå.
Dersom denne sekvensen representerer majoriteten av alle lappene mannen mottar, vil han tolke det som en ny regel (nevroner gjør dette, kilde: On Intelligence (2005) av Jeff Hawkins, bok og foredrag), og om han mottar lapper, og gjennkjenner begynnelsen av sekvensen: grønn, grønn, gul, rød.... Men får en lapp som ligger mellom lilla og blå til slutt, vil han selv om lappen kanskje er mer lilla enn blå, legge den så den passer i sekvensen.
Systemet er blitt mer robust mot støy.

Dataprogrammer som blir laget for å replikere denne prosessen viser seg å være i stand til å abstrahere; altså å ikke bare gjenkjenne en spesifikk kopp fra en spesifikk vinkel, med alle parametere like hver gang, men vil kunne være i stand til å gjenkjenne egenskaper som et typiske for kopper. Dette er ikke spekulasjon, disse programmene finnes, og har gjort det i noen år.

Disse kunstige maskinene er altså i stand til å lære, eller abstrahere, gitt nok datakraft og andre midler til å boltre seg; er disse bevisste?

De har ingen kreativitet, og ingen behov, så mange vil kanskje si nei, men legg merke til at det er derfor man gjør det. Hva er kreativitet? Det er en måte å respondere på behov, behov for mat, trygghet, sex osv. Datamaskiner har ingen av disse behovene, så de har heller ingen grunn til å "bekymre seg", med andre ord, ingen grunn til å gjøre noe annet enn det vi setter dem til å gjøre. Man kan argumentere for at de trenger strøm for å "overleve", men de er ikke programmert til å ønske å overleve, så det er ikke et behov. Når man setter en mann inn i det kinesiske rom, er det lett å sette hans behov og ønsker inn der med ham.

For å unngå at dette skal bli enda lengre, bryter jeg av her, det kinesiske rom motbeviser ikke muligheten for kunstig bevissthet, men viser til vesensegenskaper ved bevissthet. Vanskeligheten med å forstå bevissthet dukker først opp om man ser på den som eksisterende, og udelelig, når den er et epifenomen (en slags illusjon om du vil) sammensatt av mindre deler.
Gjør synet om at bevissthet er en illusjon opplevelsen av den mindre ekte? Nei, jeg vil si den beriker den, på samme måte som et virkelighetssyn uten en postulert skaper, eller ultimat sannhet, er vakker og full av mysterier.

En liten side-note: Zen buddhisme (og til dels Hinduisme (slik jeg forstår det)) har "funnet ut" dette for ganske lenge siden, og selv om mye av Jargongen som omringer buddhistisk filosofi er ganske New-age og "far out, er innholdet veldig jordnært og logisk, og bygger ikke på noe overnaturlig. Grunnen til at mange tenker på seg selv om en bevissthet "inni en kropp" er takket være kulturen vår, som bygger veldig omkring synet på mennesker som innehaver av hver sin "sjel" etc. Det er noe å tenke over at det ikke er umiddelbart åpenbart, og ikke alle kulturer har et slikt syn på individer. Så om det er vanskelig å forstå og/eller forholde seg til vil jeg anbefale å sjekke ut Zen.

Skrev meg visst litt bort, og glemte å ta for meg punkt 2, 3 og 4.
Punkt 2 obviously.
Punkt 3 bygger på punkt 1, altså en falsk premiss. Formuleringen tar for gitt at bevissthet eksisterer, at den eksisterer lokalt i hjernen er urelevant. Han begrenser dog bevissthet til en prosess, så det er et hint i riktig retning.
Punkt 4 bare surr. Søk opp illusion of free will på youtube.