Det er jo ikke alle som har lik personlighet, noen takler slike ting bedre enn andre. Det dreier seg om personlighet og psykologi. Men det grunnleggende er vel at du har nå en gang tatt ansvar for å få deg barn, da innebærer det også slike ting. Du kan jo gjøre ditt for å skjerme deg best mulig; Du trenger ikke sé så mye på når du holder på hele tiden. Bare sjekke av og til innimellom. Så lenge du får gjort det du skal, så kan du skjerme deg så mye som du føler du kan.


Dét er en ting jeg har tenkt på, har ikke barn selv. Men hadde jeg hatt det, så har ikke jeg funnet noe galt med å 1) Bruke maske for å hindre lukt, og 2) Ørepropper for å dempe skrikelyd. Jeg nevnte dette til ei dame en gang og ho ble bare sur og mente jeg var uempatisk.

Men jeg snakker selvfølgelig ikke om å FORSØMME! Man skal ta seg av ungen akkurat som vanlig. Men hva er galt med å skjerme seg? Jeg er ikke noe mindre empatisk for dét, jeg mener derimot det er motsatt, man får mer psykologisk overskudd til å bry seg MER! Barnet tar jo ingen skade av at -du- skjermer deg?