View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Det er kun leger som kan skrive ut resept på legemidler. Da er neste spørsmål om du har en psykiater (lege med psykologutdannelse) eller en psykolog som behandler på DPS. Uansett er det lite trolig at de skriver ut noe slikt til deg. Faktisk har jeg aldri hørt om noen på DPS som får benzolignende preparater derfra, det går i cipralex som er et SSRI for angst.

Skjønner at det føles ut som benzo er eneste utvei, men om du virkelig, helt helt helt 100% oppriktig, uten en eneste baktanke eller lille smule ønske om en chill rus, ønsker å få hjelp med angsten din så er innsast hos psykolog, eksponeringsterapi, miljøskifte og medikament behandling med ikke-avhengighetsskapende medisiner faktisk et mulig alternativ for deg. Alle beroliggende medisiner dyrker faktisk frem mere angst i det lange løp og da ender det med en ond sirkel og misbruk uansett, uten å faktisk få løst kjernen til problemet. Og det er jo det man burde gjøre, ikke sant? Jada, veit at det er lette sagt enn gjort, det er en lang prosess og som krever disiplin fra deg sjæl. Ikke minst miljøskifte! Du skal ha masse ros for å ha slutta på heroin, og jeg håper at du en dag i fremtida har et annet liv enn du har hatt, og ser tilbake på den tida som er nå å sette pris på at legene er strenge med deg når det kommer til beroliggende og avhengighetsskapende medisiner.

Ikke helt samme storyen, men jeg sleit med ekstreme smerter i flere år etter operasjon, fikk 1 resept på opiater og thats it. Etter det fikk jeg ikke mer, og jeg holdt på å eksplodere. Hata legene og systemet så jævlig. De har blitt strenge på dette med alle, også streitinger, men jeg hadde en historie med rivotrilmisbruk som jeg hadde klart å komme meg ut av. Skru tida en del år fremover, og de smertestillende medikamentene jeg krevde fra legen har nådd avisforsidende som det mest avhengighetsskapende smertestillende i dag som har ødelagt utallige normale og oppegående liv verden over. Jeg sleit med smerter og var bitter i flere år, men det var faktisk bedre enn å ende opp som junkie igjen og aldri få livet på stell.