Litt seint i tråden her, men regner med at ikke store forandringene har skjedd på to uker (hvertfall ikke ut fra de beskrivelsen av vennene )

Har vært i samme situasjon selv. og det på begge sider. I 17-20års alderen var det et tema jeg selv snakket altfor mye om - særlig når det kom til (før det var det stort sett bare hasj), men der var ikke vennene mine fullt så engasjerte siden de ikke hadde noe spirituelt forhold til det, noe som gjorde meg like oppgitt som å snakke om det med folk som var imot sånn tull (og hadde gjort seg opp en mening det ikke var vits å stille spørsmål med). På en annen side gjorde vi også veldig mye forskjellig i slutten av tenårene, men etterhvert som kveldene stort sett ble brukt å sitte å stone, og etter at jeg sluttet å røyke var det et par jeg kutta delvis kontakten med fordi det var det eneste som engasjerte han (var spesielt én person).

De fleste av hos har nok hatt en sånn periode i livet, men fra 22års alderen begynner de aller fleste å legge det fra seg. Ikke bruket i seg selv, men dedikasjonen til noe som begrenser deg så mye som person. Jeg ville ikke kutta kontakten direkte, men sagt klart i fra at de ikke virker som reflekterte mennesker når de holder på sånn, og at det er på tide å utvide horisonten på andre felter enn rus. Du trenger ikke dumpe vennene dine om du har lyst på nye heller. Om du bor på et lite sted, ville jeg flyttet til en større by, men først og fremst handler det om å oppsøke sosiale arenaer der du møter nye mennesker. Jeg tror ikke det er noen andre enn deg selv som best kan svare på hva det smarteste er, men husk at du er i en gyllen periode av livet der disse tingene er MYE lettere enn de vil være om 6-7 år. Det gjelder å bygge et fundament.