Moteindustrien er sterk medvirkende til at skjønnhetsidealet i vår moderne kapitalistiske samfunn er sammenlignbart med Barbie-dokkens proporsjoner. Filmbransjen fokuserer på overvektige som naive, lite attraktive og klumsete individer som lever et innesluttet liv med fast food som religion. De fremstilles som egoistiske, motbydelige og med en viljestyrke på størrelse med en Big Mac.

Modellbransjens idealer er en mellomting mellom gjennomsnittsvekta til Kate Moss og Ane Dahl Torp, og helst skal gjennomsnittsfiguren være en mellomting mellom Michelle Pfeiffer og en Kenyansk langdistanseløper. Greit nok egentlig, men hvorfor skal absolutt gjennomsnitts-iq-en samtidig være en mellomting mellom Posh Spice og David Beckhams? Jepp, moteindustrien har definitivt skylda!

Spøk til side. Sekularisering av vestlig intellektuell kultur gir rom for mindreverdighetskomplekser. Ingen vil se ut som Buddha lenger. Det er propagandaen. Det sies at gjennomsnittskvinnfolket liker menn med pondus og gjennomsnittsmannen liker litt kjøtt mellom bena. Hvorfor skjønnhetsidealet i dag fortsatt er Barbie og Ken er for meg en gåte. Det er unormalt i henhold til naturlig anatomi. Kvinnfolk er disponert for litt fedme, mens menn er skapt for muskler. Ikke Schwarzenegger-muskler, men en kraftig kroppsbygning. Dette var status i senmiddelalderen, der fedme i sin tid ble sett på som god apetitt og erotikk. I sen steinalder ble overdreven kvinnelige former og fedme tolket som symbol for fruktbarhet.

Men fedme som et mobbeproblematikk er uten tvil kulturbetinget. I følge Wikipedia så fungerer fedme som et symbol på velstand og suksess i kulturer hvor næringstilgangen er knapp. Dagens kulturer som «tillater» fedme i større eller mindre grad, inkluderer afrikanske, arabiske og indiske kulturer - samt kulturer i Stillehavet. I vestlige kulturer har fedme kommet til å bli sett mer på som en medisinsk tilstand, og har også blitt et sosialt problem for mange som er rammet av det.

Kilde

Dette er for eksempel i sterk kontrast med kulturen i bl.a. Japan, der fedme er über sosial status. Sumobrytere i grandmaster-klassen er celebriter i eget land og forgudet. Asashoryu, en mongolskfødt sumobryter som er Yokozuna (nr. 1) i den vestlige toppdivisjonen av sumobryting, kan velge og vrake blant damer.

Kilde

(NB! Det er ikke fleip at sumobrytere kan velge og vrake blant damer i Japan, selvom kilden her nok ikke er den mest troverdige på verdensveven..)

Barn og ungdom liker å mobbe for å skjule sine egne svakheter for flokken som ikke er like synlig som fedme. Dessverre går jo dette ut over de overvektige, som igjen søker trøst hos den lokale kebabsjappa og konditori. Der veit de ihvertfall at de alltid er velkomne..