Å forsvare og mane til forståelse for reaksjonene på karikaturtegningene peker mot et invalidiserende nivå av kulturrelativisme og en enorm motsigelse mellom det man forsvarer og verdiene man forfekter. Tusenvis raser i norske gater i en ulovlig demonstrasjon på grunn av tegninger. Islamsk Råd Norge, som hevder å være norske muslimers talerør, uttrykker -- etter stort press utenfra -- en kort avstandstagning fra vold og drap, som så brukes som springbrett til å grovt fordømme tegningene opp og ned i mente. I store deler av Midtøsten blir ambassader brent, mengder av mennesker blir regelrett henrettet, kirker blir rasert, troverdige og konkrete drapstrusler hagler mot journalister, redaktører og tegnere og kaos og vold og mord regjerer. Konsekvent og forutsigbart. Hver gang. På grunn av tegninger! Å unnskylde dette med kultur er meningsløst, da å påpeke at dette har sitt utspring i deres kultur bare er å si at dette er utbredt i tid og geografi, som jo er en del av det som kritiseres. Slike reaksjoner lar seg ikke forsvare. Og det er svært nedlatende å nekte å holde disse menneskene til de samme moralske krav som vi retter mot absolutt alle andre.

Og aeon_illuminates påstand om at man ville sett akkurat samme reaksjon i land hvor konservativ kristendom står sterkt er selvsagt bare sprøyt, og noe alle vet om de bare er ærlige med seg selv. Karikaturer av Jesus og jomfru Maria finnes overalt og publiseres hele tiden uten at en verden av kristenkonservative brenner ambassader, dreper ikkekristne, truer redaktører og tegnere på livet og roper etter at alle som fornærmer kristendommen skal skjæres hodet av. Etter karikaturstriden i 2005 og 2006 skulle en muslimsk organisasjon i Nederland vise Vesten hva vi selv ville følt om tilsvarende harselering ble rettet mot oss, og de publiserte en rekke svært antisemittiske tegninger som mange nok ville følt var usmakelige og ufølsomme. Hva skjedde i etterkant? Erkekonservative jøder i Israel, Brooklyn og andre steder hvor de står ideologisk isolert og sterkt -- gikk de amok? Haglet drapstruslene, var det voldelige demonstrasjoner, ble moskeer eller muslimske forretninger ramponert? Selvsagt ikke. Det skjedde ingenting, noe som er grunnen til at få i det hele tatt er klar over det.

Det er så ille å være muslim i Norge at det er forståelig at noen simple tegninger vekker enorme mengder raseri og trusler om terror, vold og drap? Da burde det vel være helt problemfritt for en pakistaner eller saudi-araber å publisere Muhammed-karikaturer i sitt eget hjemland? Hvordan tror du det hadde gått?

Hva med da indiskfødte Salman Rushdie publiserte en roman som vagt problematiserte aspekter av islam? Bokhandlere ble bombet, utgivere drept og forsøkt drept og Rushdie måtte gå i dekning og leve med beskyttelse og falskt navn i en årrekke. Var dette virkelig et legitimt utslag av harme over å ha "blitt herset med" av den vestlige verden?

Den britiske muslimen Maajid Nawaz ble nylig oversvømt av dødstrusler fordi han sa at han ikke ble fornærmet av en vitsetegning med Muhammed. En saudi-arabisk journalist ble arrestert og fengslet i to år uten rettssak for å ha sagt på Twitter at han så på Muhammed som en likemann. En annen saudi-araber ble dømt til 1000 piskeslag for å lagd en nettside for fri diskusjon om religion og livssyn. Fire bangladeshiske bloggere ble arrestert for å ha publisert ateistiske artikler, og rundt hundre tusen muslimer marsjerte i gatene og skrek at de skulle henges for å ha fornærmet islam. Saudi-Arabia har lovfestet at alle ateister er terrorister. Dette handler ikke om noen legitim følelse av å bli herset med i den vestlige verden; det handler om en ekstrem nulltoleranse for enhver kritisk uttalelse om islam og Muhammed.

Det er riktig at dette ikke gjelder alle muslimer, og at problemet er mindre i Norge enn i eksempelvis Saudi-Arabia. Men å benekte at dette er et problem, og at problemet også eksisterer her, er virkelighetsfornektende og farlig. Det er stor forskjell på å anerkjenne dette og på å tro at enhver norsk muslim bare venter på en mulighet til å innføre sharia og skjære hodet av deg; de fleste norske muslimer er utvilsomt ikke voldelige. Men i stedet for å holde med konservative teofascisters hat og intoleranse overfor noe så banalt som vitsetegninger, bør man holde med de muslimske liberale reformistene som prøver å gjøre noe med saken til tross for dødstrusler fra medmuslimer og skittkasting og svik fra såkalt vestlige liberale som hevder å kjempe for toleranse og pluralisme. Maajid Nawaz, Irshad Manji, Tarek Fatah og Asra Nomani er noen eksempler.

Jeg vil også sterkt anbefale Sam Harris' artikkel "On the Freedom to Offend an Imaginary God".