Takk for støtte!

Etter det jeg har fått med meg, er det så og si ingen. Det er noen studier, som sier det er mere næring i økologisk. Men disse er ofte av en ganske laber kvalitet, eller det er ubetydelige forskjeller. Et eksempel på ubetydelige forskjeller er innholder av omega-3 fettsyrer i økologisk melk, kontra det i konvensjonell melk. Sammen med at du skal dekke dagsbehovet for omega-3 fettsyrer.

Det er en figur (vet ikke om han setter pris på, om jeg offentliggjør hans navn her, så jeg gjør ikke det) i en vitenskapelig fjesbokside, som regnet ut hva en må drikke av diverse typer melk.
Altså å basere seg på å dekke dagsbehovet av omega-3 fettsyrer igjennom melk, er og blir livsfarlig.

Eneste forskjellen jeg tror jeg har merket (det kan være en del confirmation bias her, bare så dere er advart om dette. Det jeg synes jeg har merket, er en smaksforskjell i noen få vekster. Der jeg har merket dette, som jeg husker nå, er kålrot. Kålrot har ofte en litt skarp og bitter ettersmak. Denne var ikke så fremtredende i kålroten jeg spiste der jeg jobbet. Jeg tror det har noe med, at plantene er mere stresset. Altså de må "jobbe" mye hardere, for å finne de næringsstoffene plantene trenger. Det blir litt som, at en kan kjenne forskjellen på smaken, lukt og/eller konsistens av enkelte ting. Ettersom om plantene har vokst på grensen av temperatur og næring planten tåler, eller der plantene "lever lett". Men dette kan også kanskje forklares av stoffer og mineraler i jordsmonnet også. Altså at det ikke har noe med økologisk- kontra konvensjonelt landbruk å gjøre.

Jeg tror det har mye med, at vi generelt har det for godt. At de fleste av oss ikke har vært skikkelig sulten noen gang. For ser du rundt om kring i verden, så er det ofte steder med nær historie med (nær) hungersnød, en ser at en bruker de midlene tilgjengelig, for å få mest mulig mat på bordet. Du har steder som Sør Amerika, en del steder i Asia og enkelte steder i Afrika, at det er relativt vanlig å bruke GMO-planter, og en del hardere sprøytemidler enn de i Norge.

Ellers så tror jeg, at det er i noen miljøer det gjengse syn, at "gift er gift". Dette er noe som er totalt feil!
Slik som glyfosat er rimelig ufarlig for oss! Sett at jeg er like lite følsom for glyfosat, som rotter (det er dyreforsøk med dette dataene ovenfor kommer ifra). Så må jeg drikke 58 og 1/3 l med Roundup for å dø av glyfosatforgiftning. Dette er da på den ferdigblandete Roundup'en, (0,96 % glyfosat) som Hvermansen får kjøpt, og jeg veier her 100 kg. Mens en rekke litt følsomme planter/trær kan dø av noen få dujer av dusjeflaske med samme løsning.
Mens et motsatt eksempel er: Hvis jeg får en dråpe på størrelse med et knappenålshode på huden, og som blir værende uoppdaget, med nervegassen VX. Så vil jeg antageligvis dø uten motgift! En plante kan dusjes med VX, og du ser ingen reaksjon! Bortsett fra insekter og andre dyr vil falle som fluer.

Jeg har et nervesystem, og dermed vil bli påvirket av nervegass. Planter har ikke nervesystem, og vil ikke bli påvirket slik.

Slike enkle fakta er noe, jeg tror ofte mangler hos Hvermansen også. Og det er jo logisk. Hvor mange på Freak, driver ikke å bruker nervegifter, utviklet nettopp av planter. Slik som morfin er jo en gift, som du dauer av et brøkdelen av et gram, hvis du ikke har en kraftig oppbygd toleranse.

Det er klart en del sprøytemidler var mye farligere før. Et middel som ble en del brukt tidligere, er faktisk nikotin.
Altså giftstoffet i tobakk. Dette ble brukt mot skadeinsekter. Men problemet var, at gårbrukere ofte var slappe med verneutstyr. Så de drev ratt i sprøytetåka, og kanskje tok en røyk eller tygget på en skrå attåt. Og resultatet var noen tidligere begravelser.

Noen insektmidler (vet ikke om noen av disse er lov den dag i dag) har faktisk samme virkning som nervegass. Altså de i enkle ord, ødelegger/deaktiverer et enzym, så visse nervetyper blir oversvømt med nervesignaler. Disse nervene styrer da muskelkontroll og pusting. Døden inntreffer da av pustestans. Det er faktisk via slike insektmidler, at nervegass til strid ble oppfunnet i Tyskland i mellomkrigsårene (tror jeg det var).

Jeg bor selv på et småbruk, og jeg fant en del "moro" etter de tidligere eierene. Blant annet et middel i klasse A (den nest verste). Dette midlet virker som nervegass, men er utrolig mye mildere. Du må få i deg flere gram, før det er dødelig. Får du i deg dette, så du blir syk. Så blir det ingen varige effekter, etter forgiftningen er over. Middlet er heller ikke kreftfremkallende. Det bare kødder til nervesystemet. Så får du ørlite for mye, så blir det ikke noe verre enn noen ufrivillige rykninger o.l.

Hvis midlet jeg har beskrevet ovenfor, blir brukt riktig, så mener jeg at dette middlet er veldig bra miljømessig. Selv om det er forbudt nå. Har du dette på plantene om natten, så plantene absorberer dette før dagen kommer. Så kan fluer og bier sitte på planten, og ikke merke noe. Men kommer det bladlus, som suger plantesaft. Så har en koloni lus et gedigent problem. Og problemet er systemisk løst.

Men som sagt, det var noen sprøytemidler, som var skikkelig ille. Og du skulle ikke være mye uforsiktig, og samtidig ha uflaks, før du var død.
Et ugressmiddel som ble brukt for mange år siden (før det var noe særlig utvalg), var faktisk nitroglyserin. Og det var jo noen stygge ulykker der også.

Men i dag er det veldig strengt, for et middel "skal komme igjennom nåløyet"!
Og det er veldig strengt i bruk, og i kjøp. Slik som du må ha sertifikat, som fornyes hvert femte år. Hvis du skal kjøpe slike midler. Sammen med at du må skrive loggbok på sprøyting, der en haug detaljer føres. Så jeg vil si det er trygt!