Sitat av
instinktinnsikt
Jeg har jobbet på akutt-psykiatrisk (ikke som behandler eller psyk.sykepleier), og akkurat dette punktet tror jeg ikke stemmer helt. Du har mye rett, men pasientene som er på tvang (som på akutt-psyk), har rett til månedlige (?) samtaler med en person fra en kontrollkomité, og denne personen har alltid med seg en advokat. Har sett de flere ganger på avdelingen jeg jobber på.
Er mer bekymret for beltebruk, egentlig. Det har jeg sett blitt utøvd flere ganger. Meget spesielt.
Var mer i teorien. Er litt vanskelig å få til, men om legen er villig til lyve og manipulere både den innlagte og andre ansatte så er det i teorien mulig.
Mulig det skjer, men i så fall svært sjeldent.
Bra at du som ansatt sier dette, at du er imot det (om jeg ikke leser deg feil her nå).
Men det eneste som er viktig og vil kunne utgjøre en forskjell er om du også klager og protesterer mot dette mer offentlig og da spesielt der du jobber. Og gjør det høylytt. Ikke skriker, men alltid utrykker deg bestemt og alvorlig når du protesterer mot dette og ikke gir opp med engang når noen andre mener det motsatte. Noe jeg opplever mange gjør, spesielt sykepleiere.
Sitat av
wavin
Hvis vi sammenligner skole-psykiatrien med andre områder i samfunnet, ligger denne flere tiår bak. Og har gjort det leeenge. Er ikke så forbaska lenge siden vi lobotomerte folk. Og jeg tror (håper) at vi kommer innen få tiår til å se tilbake på også dagens praksis med flauhet. Problemet er vår trang til å kategorisere ting, og å sette ting i en bås. Alle diagnoser blir satt ut i fra
DSM, og det er her vi feiler.
Ja, mange av "symptomene" er felles for mange, men samtidig har hvert eneste individ sine egne forutsetninger for sin vikrelighetsoppfattelse. Og når man prøver å korrigere dette med å tukle med nervokjemiske parametere (med medisiner), som ingen egentlig kan bevise det er noe "galt" med i utgangspunket, er man etter mitt syn ute og sykler noe inni granskauen.
Å sette en diagnose ved hjelp av et sjekkliste-system (DSM) og noen få personers subjektive oppfatning (Disse psykiaterene og legene har jo igjen sin egen vikrelighetsoppfattelse) blir for meg helt galt.
I det mest ekstreme tilfellet kan man være "helt frisk" og valse inn på et psykriatisk sykehus og spille på seg hvilken som helst diagnose, om man bare kjenner nok til hva som skal til for å oppfylle kravene for den gitte diagnose(r).
Er ikke det litt rart?
Ser han over meg nevner Thomas Szasz. Anbefaler alle å ta en titt på arbeidet til denne psykiateren.
DSM er det USA som bruker. Vi bruker ICD, men er ikke særlig stor forskjell.
Jeg er enig i det meste du sier her. Det er eneste som burde komme inn i denne boken er faktiske sykdommer, og definisjonen på en sykdom er noe som går negativt ut over en selv eller andre. Det siste her skal være strengt med svært strengt regelverk. Man skal ikke kunne bli tvangsinnlagt fordi man har noe som fører til at man kan oppleves som litt plagsom for andre mennesker, men har det veldig bra selv. En slik person skal ikke kunne bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert.
Derfor, har man noe slikt så HOLD KJEFT dersom du ikke ønsker å bli tvangsinnlagt og dopet ned med antipsykotika og alle de smertefulle og dødelige bivirkningene som følger med.
Og kanskje alle her burde dele linkene jeg publiserte her på facebooken sin og lignende, så allmenheten faktisk vet hva som skjer i psykiatrien. Og hva du risikerer om du er for ærlig med psykologen eller fastlegen din.
Sitat av
Tøffetom
En innleggelse for mye er enklere å håndtere enn en innleggelse for lite.
Ikke dersom det blir som med meg, at du under denne innleggelsen for mye blir tvangsmedisinert med masse antipsykotika og utvikler parkinsonisme i form av Dystonier og smertefulle Dyskinesier som du vil være plaget av resten av livet.
Svært liten sjanse for at noe slikt skjer, eller for at noe annet skulle skjedd, men sjansen er der.
Sitat av
enkel
Personen er mega psykotisk men lider ikke. Personen har det faktisk ganske bra og lider mer ved bruk av antipsykotika og ved å få psykiatrisk behandling. Personen skal heller ikke gjøre seg selv eller noen andre noe. Er det da rett å tvinge noe på pasienten og tvinge pasienten til noe som gjør at pasienten lider mer?
Nei, og i slike tilfeller så ville tvang vært ulovlig, i strid med lovverket. Men som du sikkert har fått med deg så er ikke det noe psykologene, psykiaterne, legene og resten av samfunnet bryr seg om.
Noen ser nok intet mindre enn en ny person å kunne eksperimentere på.
Sitat av
Tøffetom
Dette brevet jeg nevner er ment som en «failsafe». Oppklar misforståelsen for noen andre, så kan du vise til dette når du eventuelt blir misforstått. Det er vanskelig å få gehør når tvangsinnleggelse først er et faktum, og du vil fremstå enda mer syk når du attpåtil er desperat og redd.
Vil også bli sett på som sykere og inkompetent dersom du prøver å nekte å ta medisinene de gir deg. Heldigvis kan de ikke tvinge deg til å aktivt delta i malingsterapien. Så du har jo litt frihet der da.
Sist endret av Defending; 21. november 2020 kl. 06:04.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.