View Single Post
Det høres helt sjukt ut, at du fantaserer å drepe noen, da ingen ting har skjedd deg direkte. At du føler en anne persons smerte er en ting, men virkelig, drapstanker? Det jeg synes er så rart er hvordan fæle ting som er begått andre enn dere selv preger dere så veldig?

Jeg har hatt venner, familie og bekjente som har blitt utsatt for forferdelige ting, men jeg har aldri grått meg i søvn eller hatt tanker om å drepe folk for den del. Jeg har selv blitt utsatt for forferdelige handlinger, men jeg kryper ikke inn i fosterstilling av den grunn, nettopp fordi jeg ikke evner å synes synd på meg selv. Synes bare argumentene her er helt på spissen, nesten drøyt.