Det er ikke alle filmene som eldes like godt, men de som har begeistret meg mest akkurat der og da - og før jeg presterte å se filmene ihjel må vel være disse:

Inglorious basterds

Filmen føltes frisk og original med sin kontrafaktiske handling, fantastiske rollebesetning og oppslukende velformulerte dialoger i kjent Tarantino-stil.


Terminator 2

Så denne i svært ung alder etter å ha tjuvlånt den fra samlingen til broren min.
Dette var en jævlig drøy film for sin tid, spesielt scenen når atombomben detoneres.
Denne filmen gjorde et sterkt inntrykk med skrekkblandet fryd som varte i flere år etterpå.


Gladiator

Var på kino som relativt ung sammen med en inngiftet "onkel" - og jeg må si at jeg ikke hadde spesielt høye forhåpninger til filmen.
Dette endret seg fort etter det brutale innledende slaget mot Germanerne.
Vi satt helt oppslukt resten av filmen etter denne scenen.
Da vi satt i bilen på vei hjemover etter at filmen var ferdig, var stemningen helt elektrisk.
Vi knegget og lo mens vi begeistret diskuterte det vi akkurat hadde opplevd sammen.

Denne følelsen savner jeg med nyere filmer, som fremstår som forgjengelige forbruksvarer i mine øyne.