Dette er en seigliva myte som henger igjen fra tida da lagring var magnetiserte plater som snurra rundt. En idé var at man kunne lese av noe som var sletta fordi den eksakte verdien som lå på en posisjon ville variere en del med tanke på hva som hadde vært der før. Man skulle derfor skrive over mange ganger med tilfeldige verdier for å gjøre det umulig å finne riktig opprinnelig verdi. Hvor reell denne angrepsvektoren var kan diskuteres, men riktig eller galt: Det kommer ikke til anvendelse å optiske lagringsmedier.