Andre Bjerke.
Diktet er forsterket av bilder tegnet av artisten bak Nemi, men finner det ikke.

-----

Det kimer en klokke i verden et sted.
Et menneske døde i natt.

Det kimer en klokke, -en tone av fred.
Hva var det han elsket?
Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke? Kan hende han var en venn som du skulle ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar.
Og DU skulle lettet den byrde han bar
Men NU er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld ved din port du hørte hans falmende ord-,
En stemme i mørket.
Hva skulle du gjort?
Du kjente ham ikke.
Du jaget ham bort.

Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav, -hans fot og hans hjerte gitt trett.
Det synker en kiste i nattens grav:
En seiler glir ut på det ukjente hav mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann strør sand over kistens lokk.
Flyktig var leken på livets strand, og selv er du flyktig som rinnende sand og sommerens flyvende fnokk.
Men dypt gjennom rosenes røde kapell
Der går et forunderlig sus.

En tone av jorden, en tone av fjell;
Det er som en salme av livet selv
Går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede? Hva gav du og fikk før natten ble evig og sort.
Hva gav du av sol før sin sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske, senk dine blikk.
Din bror, din bror er gått bort..