Han velger å spille mot oddsen. Han gjør bevisst et valg som har minst sjanse for å fungere. For hva? Stahet? Troen på en snill verden der vi bare må ha nok kjærlighet til planteriket så går alt strålende bra? Det er fortsatt hans valg og det er bra han kan gjøre som han vil, det er frihet, men det bare fremstår så utrolig dumt til slutt. I starten fikk jeg en slags sympati og forståelse, men han strekker det komisk langt. Det er en trist sak og jeg unner han ikke noe vondt, men fy flate den karakteren irriterer meg.