View Single Post
Jeg ruser meg fordi jeg trenger et avbrekk fra mitt vanlige meg, og det er de eneste gangene jeg virkelig føler ting.

Til vanlig, så har jeg kun tre følelser. Hat, Sexlyst, og lysten til å ruse meg. Når jeg er rusa, så får jeg kjenne på følelsen av lykke, empati, og depresjoner. Dette er følelser jeg til vanlig ikke har. Når jeg er edru, så går jeg konstant rundt i den samme sinnstilstand. Jeg er ikke lykke, men jeg er heller ikke deprimert. Det eneste jeg vet på dette tidspunktet, er at jeg trenger rusen for å klare å relatere meg til andre mennesker her i verden, og for å klare å utvikle meg selv videre som person.

Jeg kan faktisk ikke huske hvordan det føles å være glad i noen, med unntak av når jeg tar MDMA. Hjernen min sier at det er ikke vits å bli glad i noen, for de kan når som helst dø. Blir du glad i noen, så blir du trist når de forsvinner, altså så mener hjernen min at dette er en unytting følelse. Dette fører også til at jeg aldri har forelsket meg i et annet menneske siden jeg var 12 år.

Rusen gir meg et innblikk i disse følelsene igjen, og jeg håper at rusen lar meg lære å få de tilbake.